Åpen e-mail til barneombud Trond Waage

Barneombud med skylapper og redd for å feie for egen dør

Barneombudet har uttrykt bekymring for norske barn i Spania og bedt Stortinget om å bevilge penger og sette av ressurser for å følge opp norske barn i utlandet. Med et barnevern i troverdighetskrise og stadig tydeligere signaler om at det arbeidet barnevernet i Norge ikke bedrer, men langt på vei forverrer situasjonen for barn og familier, er følgende åpne e-mail til Barneombudet sendt:

 

Til Barneombud Trond Waage.

Du nevner et tall på anslagsvis 150 barn som lider under omsorgsvikt og overgrep. Du nevner også at dette inkluderer barn som er tatt med av forelder/foreldre på flukt fra barnevernet i Norge.

Hvorfor flykter man fra Norge = det norske barnevernet? Har du vurdert det? Er det bare voldelige, stoffbrukere, overgripere osv som flykter fra det norske barnevernet, eller kan det også være helt ordinære familier?

Men det er ikke årsak til utlandsflukt fra barnevernet jeg ber deg fokusere på med denne mailen. Det er din totale mangel på vilje og interesse for å ta det ansvar det burde være for et barneombud å være vaktbikkje i Norge. Det ansvaret tar du ikke.

Vi har utallige eksempler i Norge der barn og familier lider under nettopp den etats arbeid du vil skal fokusere på barn i utlandet.

Overivrighet, manglende faglig kompetanse, udokumentert forskning og omsorgsfilosofier gjør at barnevernet i stor grad oppleves som et farlig og familiefiendtlig statsorgan. Og dessverre er denne frykt svært ofte berettiget.

Familier flykter ofte i første omgang fra en kommune til en annen for å distansere seg fra overvåking og inngrep fra barnevernet før de (bv) har kommet frem til et vedtak. Erfaring og kunnskap om hva vedtak ofte innebærer gjør at enhver befatning fra dette ”vernet” søkes unngått.

Jeg har selv sett grelle eksempler og et hav av saksdokumenter som bekrefter at distanse til barnevernet er å foretrekke fremfor å gamble på velvillighet og objektivitet fra etaten og de tilfeldige saksbehandlere og ledere.

Lojalitetsfaktoren innad og oppad i etaten overskygger krav til objektivitet og vilje til retrett der fakta ikke lenger stemmer med teori og indisier / bekymringsmeldinger.

Men det slutter ikke her. Det er her det begynner og hvor Barneombudet svikter så katastrofalt. Plassering i fosterhjem, barnehjem, ungdomsinstitusjoner og mødrehjem er i stor grad starten på en totalt ødelagt fremtid og liv for nettopp – barna.

Kvalitetssikringen av fosterhjem er fraværende. Likeså tilsyn, innsyn og kontroll av øvrige plasserings / oppbevaringsplasser for barn og unge barnevernet skiller fra sin biologiske familie. Veien fra et fosterhjem til neste er ofte kort, noe som forsterker traumer og liv for barn(a). Søskensplitting er mer vanlig enn uvanlig, noe som strider direkte mot internasjonale konvensjoner. Overgrep i fosterhjem og i særdeleshet på barnehjem, ungdomshjem og mødrehjem er mer vanlig enn uvanlig. Jeg kunne fortsatt og fortsatt. I mitt arbeid, som opptar svært mye av min tid, møter jeg barn, unge og familier som kan dokumentere at det jeg i grove trekk skisserer for deg er en del av vårt samfunn i dag. Det sluttet ikke i 1980 eller 1999 som barnehjemsgranskingen fokuserer på.

Barn lider i Norge som en direkte følge av barnevernets arbeid, og det kan ikke forklares med andre ord enn at Barneombudet har skylapper og er redd for å feie for egen dør når du nå ønsker å flytte og forsterke fokus ut av landet.

150 barn i Spania forsvinner i mengden når man ser på alle de hundrevis av ødelagte liv vi i eget land er ansvarlige for grunnet en etat som i stor grad ikke arbeider etter intensjonene, men hvor makt, prestisje og manglende kompetanse får forføre både deg og departementene til å tro at de utfører barne- og familievennlig arbeid.

Dersom også din lojalitetsfaktor innad og oppad lobotomerer deg i ditt objektive ombudsarbeid, synes jeg synd på deg. Dersom du toer dine hender - som også Laila Dåvøy gjør - og tror det gir integritet og troverdighet å distansere deg fra enkeltsaker, tar du ansvarsløst feil.

Alle saker er enkeltsaker, også din fokus på utlandet. I Norge har vi nå så mange enkeltsaker at det begynner å bli en trend. Du kan velge å ta opp hansken å engasjere deg i det oppryddingsarbeid som må til. Eller du kan fortsette å lukke øynene og bli sittende i ditt snevre rom av statsteori mens barn i Norge går til grunne.

Med svært provosert, men dog vennlig hilsen,

Rune Nilsson
Ansvarlig Redaktør