Etterreaksjoner for Bjugn-barna

Etterreaksjoner for Bjugn-barna
Både foreldre og barn som var involvert i Bjugn-saka tidleg på 1990-talet, hadde sterke etterreaksjonar fleire år etter at saka var over (NRK 20.01.05)

 

At barn og voksne kan få helseplager etter intens og meningsløs utspørring om ikke-eksisterende sex-overgrep er ikke merkelig. Heller ikke er det å forundre seg over at en stor rettssak er en stor belastning.
Trolig er dette et eksempel på at aksjonering i forbindelse med troen på florerende sex-overgrep er skadelig, jf. Sjögren & Holgersons bok Seksuelle overgrep mot barn - et kritisk perspektiv, se Michael C. Baurmanns artikkel "Sex, vold og psykiske ettervirkninger".

Utdrag (side 38):

"Skolekamerater og foreldre ble oppfattet som nøytrale. Leger, representanter for barnevernet, politiet og rettsapparatet samt advokaten til den mistenkte ble oppfattet som personer som ga psykiske skader. Videre analyser viser at enkelte foreldre reagerte på en måte som ga psykiske plager, mens andre igjen var hjelpsomme."

 

 

Tilleggstraume for Bjugn-barna?
Hva har virket traumatisk på barna som ble undersøkt og avhørt i Bjugn-saken? Psykolog Lena Hellblom Sjögren foretar en gjennomgang av fremgangsmåten slik behandlerne selv skildrer den, og holder den opp mot forskningsbasert viten om slike situasjoner som behandlerne henviser til. Hun konkluderer med at det er de voksnes uro, ryktespredningen, alle utspørringer, forhør og utredninger som gav barna traumatiske opplevelser (NKMR)