Lukker Laila Dåvøy øynene fullstendig?

Av Rune Nilsson, redaktør. 

 



I Bergensavisen BA den 16.11. uttrykker Laila Dåvøy forskrekkelse over hva John Alvheim kan fortelle om virkeligheten i barnevernets aksjoner mot familier.

 

Hvorfor er hun det? Har hun ikke lest Dokument 8:17 fra 1995-96: "Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen og John Alvheim om tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise" og stortingsdebatten om dette forslaget? Har hun ikke hørt Alvheim rope varsko de siste 10 årene, blant annet i Stortingets spørretime?

 

Dåvøy hevder at Alvheim baserer seg på "et ukjent antall henvendelser med diffust innhold han selv skal ha fått". ”... skal ha fått?” Hun betviler altså at Alvheim har fått henvendelser og har gått inn i de alvorlige sakene, med overgrep fra barnevernet som slike sakers dokumenter om igjen og om igjen beskriver?

 

Da bør vi huske at hun selv stadig får henvendelser fra fortvilete familier, brev som hun alltid avviser med begrunnelsen "vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå inn i enkeltsaker". Tror hun Alvheim er av samme kaliber som hun selv? Saksinnholdet i disse brevene er langt fra diffust, det vet jeg av egen kjennskap. Men ettersom Dåvøy ikke setter seg inn i sakene (men allikevel bedyrer i radio at de kommer fra foreldre som ikke forstår noe som helst), så er vel sakene uinteressante for henne også når hun får barnevernet til å telle opp alle foreldre som sier seg fornøyd, f.eks fordi de har fått gratis barnehageplass, eller fordi de ikke tør annet. Svanhild-dommen gjør det jo, endelig, klart at det er farlig å erklære seg uenig med barnevernet hvis de har ens barn i kikkerten.

 

Laila Dåvøy resonnerer altså slik: Vi skal ikke bry oss om saker hvor det kan være begått justismord, for det er så mange andre saker som er ok. De påståtte justismordene er derfor diffuse.

 

Barneministrene de siste 15 årene, og deres departement, som er fullt av barnevernere, har vært temmelig skadelige for en del tusen barn og deres familier. Inntil nå har Svarstad Haugland vel vært den verste, og Dåvøy følger opp.

 

 

Tidligere publisert av Bergensavisen (BA)