21.10.03

 

Psykologers tillit ved nullpunktet

Av Aage Georg Sivertsen
forfatter og historiker.

 

I ”Svanhildsaken” har det ikke vært lett å forstå hvorfor en IQ-test skal ha blitt ilagt så stor vekt. De fleste mener at det må ligge noe mer bak. Tirsdag 7.oktober skrev tingrettsdommer Tor Langbach i Aftenposten at ”de instanser som har vurdert saken har hatt et bredere perspektiv enn dette i forhold til mors omsorgsevne”. Langbach konkluderer med at dekningen i denne saken dermed er et ”fullstendig journalistisk havari”.

Man skulle håpe at Langbach hadde rett, men sannheten i denne saken står skrevet i Fylkesnemndas vedtak:
”Testen er, etter nemndas oppfatning, en pålitelig og godt utprøvd test som brukes i stor utstrekning i Norge og andre vestlige land. Den sakkyndige har også stor erfaring i å foreta slike tester, og nemnda legger derfor i hovedsak resultatene på denne testen til grunn for sin vurdering.”

Ble du målløs? Ja, det ble også undertegnede da jeg leste det første gang. Og når sannheten er så sterk og klar, da forstår både Langbach og vi andre at media må sette fokus.

Psykolog Dag Øyvind Engen Nielsen forsøker i Dagbladet samme dag å overbevise oss om at IQ-tester er en absolutt holdbar test som bør brukes i spørsmålet om foreldre bør ha omsorgsrett. Jeg har selv sett igjennom begge IQ-testene som Svanhild Jensen har gjennomgått. I hovedsak finnes det ikke spørsmål som relateres til selve saken - mors omsorg av barn. Hvis Engen Nielsens syn på IQ-tester er representative for psykologstanden for øvrig, så er dette virkelig alvorlig.

En utspekulert psykolog vil kunne få frem det resultatet han selv mer eller mindre ønsker i en IQ- test, innenfor visse rammer. Ved å stresse vedkommende intervjuobjekt, vil selve testen være bortkastet. Det var det som skjedde i Svanhild-saken og det vet både psykologene i Svanhildsaken og Engen Nielsen. I Svanhildsaken er det dessverre psykologenes skjønn som i hovedsak er satt til å avgjøre barnas framtid. Det er trist og tragisk at psykologer er gitt slik makt som de har i barnevernssaker. Man skulle tro at psykologer var de første til å forstå at IQ-tester ikke hører hjemme i denne sammenhengen. Vi vet at de såkalte sakkyndiges uttalelse likevel blir ilagt stor vekt fordi dommerne eller juryen har urimelig stor tillitt til denne yrkesgruppen.

En av psykologene i rettssaken mot Svanhild, Trond Skjæveland, brukte en mengde energi i retten på å angripe en annen psykolog, Joar Tranøy. Sistnevnte målte Svanhilds IQ til 95, men Skjæveland mente Tranøy tolket feil og at resultatet burde vært 78. Tranøy stod på sitt. Du snakker meg om psykologer på ville veier. Forskjellen på 95 eller 78 poeng i en IQ-test har ikke noe med Svanhilds evne til omsorg av sine barn. Skjæveland (og Engen Nielsen) er tydeligvis uenige i dette og det må få konsekvenser for dem. Finnes det én psykolog der ute som forstår at disse IQ-testene er tull - omtrent fra ende til annen, eller må de importeres fra Sverige?

Hvor lenge vil barnevernsdepartementet sitte og se på at IQ-tester blir brukt for å avgjøre barns skjebner? Det må vel finnes én politiker som har nok innsikt i å forstå at dette har gått galt av sted(?) Svanhild jobber som pleiemedhjelper på Gargo Sykehjem. Leder for sykehjemmet Britt Hanssen mener hun er svært dyktig i jobben. En slik attest står det respekt av. Jobben krever både organisering, planlegging og omsorgsevner. Man skulle tro at en slik attest veide tyngre enn hva noen psykologer fikk ut av en IQ-test.

Å bli fratatt sine barn er den verste straff et menneske kan bli utsatt for. Det er psykisk tortur og det vet alle som har barn. Historien viser dessverre at jo mer barnevern og øvrige ”sakkyndige” griper inn, jo verre blir resultatet. Svanhild har på ingen måte forbrutt seg på en slik måte at hun fortjener den straff hun nå blir utsatt for.

 

*****

 

Artikkelen var publisert i VG 21.10.03, og gjengis her med tillatelse.