Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon

 

Bohman & Sigvardsson fulgte gjennom mange år ca 600 barn som før de var fylt ett år skulle flyttes fra hjemmene og adopteres av fremmede. Det viste seg gjennom det første året at bare 168 faktisk ble adoptert, mens 203 ble fosterbarn og 208 vendte tilbake til sin mor. De fleste av de nevnte fosterbarna ble også adoptert etter hvert og hele 70% av dem var således adoptert ved sju års alderen, men alle disse er likevel i resultatene beholdt som fosterbarn. (De som bruker undersøkelsen til å argumentere for adopsjon - og det er det noen som er så freidig å gjøre til tross for at de neglisjerer undersøkelsens resultater for fosterbarn - har følgelig ikke så gode argumenter som de gir uttrykk for at de har.) De tre gruppene ble sammenlignet med hverandre og med tilfeldig utvalgte i deres skoleklasser.

Da barna i Bohmans undersøkelse var 11 år gamle, klassifiserte lærerne 20% av guttene i alle de tre gruppene som problembarn i motsetning til bare 8 - 12% av kontrollbarna, og fosterjentene ble bedømt like negativt som guttene, mens "hjemmejentene" og adoptivjentene ble bedømt betydelig bedre. Fosterbarna hadde dårligere resultater enn både hjemmebarna og kontrollbarna.

Da barna var 15 år gamle, var 2 - 3 ganger flere av både fosterbarna og hjemmebarna klassifisert som mistilpasset sammenlignet med kontrollbarna, mens adoptivbarna ikke skilte seg fra kontrollbarna. Derimot hadde adoptivguttene signifikant dårligere resultater enn kontrollbarna i to skolefag og adoptivjentene i ett fag, mens hjemmebarna (guttene) hadde dårligere resultater i tre fag og fosterguttene dårligere resultater i alle sju skolefagene. De hjemmeboende jentene og fosterjentene var dårligere i to fag.

Ved sesjonen avvek både fosterguttene og hjemmeguttene kraftig negativt fra kontrollgruppene i alle testene, i motsetning til adoptivbarna. Noen år senere var bare ca 16% av hjemmeguttene registrert for kriminalitet og alkoholmisbruk sammenlignet med hele 30% av fosterguttene. Hjemmeguttenes resultater samsvarte med kontrollbarna og adoptivbarna.

 

Referanse:

Bohman, M. & Sigvardsson, S. (1980). A prospective longitudinal studie of children registered for adoption. Acta Psychiatrica Scandinavica, 61, 339-355