Kommentarer til muntlig spørretime 21.04.04

 

 

 

Rune Fardal, webmaster og redaktør av nettstedet www.likestilling.com kommenterer stortingsrepresentant May Hansens (SV) spørsmål i Stortingets spørretime 21.04.04 til Barne- og familieminister Laila Dåvøy, samt hennes svar.

 

Stortingets referat fra spørretimen

 

SPØRRER: Hansen, May (SV)

KOMITÉ: Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

RETTES TIL: Barne- og familieministeren

SVARER: Dåvøy, Laila (KrF)

 

May Hansen (SV) Æ11:46:37Å: Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

 

       « I den seinere tid er ansatte i barnevernet hengt ut på internettsider med til dels grove beskyldninger mot seg. Her stemples nærmest en hel yrkesgruppe med sjikanøse beskyldninger som er av en slik karakter at det er umulig å forsvare seg imot det. Dette kan gå ut over den viktige jobben som må gjøres i barnevernet og hindre rekruttering av barnevernsarbeidere. Disse ansatte gjør bare jobben sin og følger norsk lovverk.

Hva vil statsråden, som arbeidsgiver for mange av dem det gjelder, gjøre med dette? »

 

Fardals kommentar: Er det å ”henge ut” mennesker når man beskriver virkeligheten slik den oppfattes og oppleves for 1000-vis av mennesker i Norge? Hvilke grove beskyldninger refererer representanten til? Er det å ”henge ut” mennesker, når barnevernets overgrep og lovbrudd blir satt på trykk? Er en beskyldning å regne som ”grov” når den kan dokumenteres? Og er alle grove beskyldninger automatisk av negativ art? Og er det da i hele tatt snakk om en beskyldning? Hvorfor er ikke representanten mer opptatt av de lovbrudd som nesten daglig refereres fra barnevernet i media? Undertegnede synes ikke å se en like stor iver etter å konfrontere ministeren med denne siden av virkeligheten, hvorfor? Representanten spørsmål synes å gjenspeile et særdeles forutinntatt og/eller snevert syn i denne saken. Eller har ikke representanten satt seg inn i saken?

 

Hvorfor benytter Hansen hersketeknikk ved å generalisere en hel yrkesgruppe for det (forhåpentligvis) et mindretall av denne yrkesgruppen er eksponenter for? Hvorfor går ikke Hansen i seg selv og stiller spørsmål ved barnevernet og dets "lakeier" når det nesten daglig beskrives overgrep og feil begått av barnevernet årtier tilbake i tid? Mener representant Hansen at barnevernet ikke gjør feil? Og om representanten mener de gjør feil, skal man da holde det skjult for offentligheten? Kan det være at representanten har latt seg forlede av mennesker som føler frykt for å bli avslørt?

 

Som representant for folket burde Hansen vært litt mer kritisk til de som har "presset" henne til å komme med denne typen spørsmål. La oss slippe å legge ut dokumentasjon for de beskrivelser som finnes på nett! Det kan fort bli til et misstillitsforslag mot ministeren.

 

Statsråd Laila DåvøyÆ11:47:17Å: Jeg vil først få si at etter min oppfatning er listene som henger ut personer som har hatt befatning med barnevernssaker på private nettsider, både useriøse og meningsløse. Jeg synes det er trist at enkelte finner behov for å ta i bruk slike metoder for å forsøke å sverte ansatte i barnevernet og andre fagpersoner som har hatt befatning med barnevernssaker. Dersom folk flest ikke ser hvor useriøse og unyanserte listene er, vil de kunne skade barnevernets legitimitet og skremme folk fra å jobbe med eller påta seg oppdrag knyttet til barnevernssaker.

 

Fardals kommentar: Hva er useriøst og meningsløst ved å sette på trykk beviselige virkelighetsbeskrivelser? Liker ikke ministeren virkeligheten slik den oppleves for tusenvis av nordmenn? Er dette en del av hennes ansvarsområde som hun ikke vil ta ansvar for? Mener ministeren at man skal legge ut dokumentasjonen vi sitter på? Har ministeren andre forslag for å få luket ut de i barnevernet som bevisst bryter Norsk lov? Synes ministeren det er trist at mennesker og familier skal ødelegges fordi barnevernet tilkjennegir et større behov for å "vinne" enn for å ta barnas totale perspektiv?

 

Det er påfallende å se at ikke ministeren evner å ta den dokumenterte kritikk som kommer mer seriøst enn å benytte hersketeknikker for å sverte kritikkens budbringere. Det vitner om liten selvinnsikt i et barnevern ministeren har ansvar for. De som fremstår som useriøse må være de i barnevernet som ikke evner å gjøre noe konstruktivt med all den kritikk som i mange år er reist mot barnevernet. "Vi gjør ikke feil" sier barnevernet! Det må i så fall være den eneste gruppering av mennesker som ikke gjør feil i vårt land!  Hvor lenge skal ministeren skyve dette problemet under teppe? Er det ikke snart på tide å ta tak i kritikken og gjøre noe konstruktivt for å rette på de feil som å årtier er dokumentert? Det er på tide at vi snart får en barne- og familieminister som setter barna foran lobbyisters særinteresser i stortings- og regjeringskorridorer. Hvor lenge skal FO med Reese i spissen få sette dagsorden?  Enkelte av hennes medlemmer avsløres i det ene lovbrudd etter det andre.

 

Statsråd Dåvøy fortsetter: Jeg vil videre understreke at jeg finner det svært beklagelig og uheldig at ansatte i barnevernet og andre som har hatt befatning med barnevernssaker, blir påført store personlige belastninger ved å bli hengt ut på slike lister. Gjennom sitt arbeid med barnevernssaker gjør disse menneskene en svært viktig jobb for samfunnet. Arbeidet med alvorlige og vanskelige barnevernssaker kan være belastende nok i seg selv, om de ikke også skal utsettes for denne form for personlig tilleggsbelastning.

 

Fardals kommentar: Synes ministeren det er beklagelig og uheldig at barn og familier påføres store personlige belastninger og traumer ved å bli tråkket på av et barnevern som ofte er uten nødvendig faglig kompetanse, eller veier hensynet til de i barnevernet, som kan dokumenteres som "overgripere" og lovbrytere tyngre? Belastninger så store at mennesker begår selvmord? Det kan synes som om ministerens empati for barnevernets ofre ikke har like stor politisk verdi som empati med de i barnevernet som bevist og dokumentert bryter med Norsk lov.

 

Videre statsråd Dåvøy: Listene sammenstiller et stort omfang personopplysninger og kommer med ensidige vurderinger av og beskyldninger mot et stort antall personer. Jeg mener det er behov for å få avklart om disse samfunnsmessig uønskede listene på private nettsider rammes av personopplysningsloven. Personopplysningsloven har hittil ikke fått anvendelse på private nettsider, idet disse har blitt ansett å falle utenfor lovens anvendelsesområde. I fjor slo imidlertid EF-domstolen fast at privatpersoners hjemmesider med opplysninger om andre personer omfattes av personverndirektivet. Dette medfører at flere hjemmesider på internett i fremtiden vil kunne bli ansett som å omfattes av personopplysningsloven.

 

Fardals kommentar: Mener ministeren at dokumenterbar kritikk av barnevernet er ”samfunnsmessig uønsket”? Hva mener ministeren med et stort omfang av personopplysninger? For de fleste er det snakk om navn, yrkestittel og sted de arbeider. Oppfatter disse mennesker slike opplysninger som belastende når de offentliggjøres?  Selv telefonkatalogen inneholder mer personopplysninger.

 

Forveksler ministeren personopplysninger med saksopplysninger? Når verken datatilsynet, politi eller justisdepartementets lovavdeling så langt har evnet å finne hjemler i loven som forbyr noen å gi en vurdering av offentlig ansatte, er det ikke da på tide at ministeren toner ned sin kritikk og ikke løper ærend for de lobbyister som med sine godt betalte korridorløpere i storting og regjering prøver å oppnå særbeskyttelse og fordeler for sine medlemmer på bekostning av den viktige ytringsfriheten?

 

Statsråd Dåvøy: Barne- og familiedepartementet har vært i kontakt med Datatilsynet. På bakgrunn av flere henvendelser med forespørsel om å få fjernet personopplysninger fra listene er Datatilsynet nå i gang med å avklare om listene omfattes av, og eventuelt rammes av, personopplysningsloven. Datatilsynet har varslet at avklaringen vil ta noe tid fordi den berører flere svært prinsipielle problemstillinger. Jeg må i første omgang avvente Datatilsynets avklaring. Jeg har ikke grunnlag for å vurdere om det er behov for å foreslå endringer i regelverk eller andre tiltak som kan beskytte oss mot denne type lister på nettet før denne avklaringen foreligger.

 

Fardals kommentar: Jeg registrerer at ministerens fokus ikke er og aldri har vært på om disse listene faktisk representerer lovlig samfunnskritisk virksomhet. Umiddelbart legger ministeren til grunn at dette er ulovlig. Ikke klarer hun å komme opp med noen lov som forbyr listene. Kritikk kan være ubehagelig, spesielt for dem som begår kritikkverdige handlinger. Ministeren synes ikke like fokusert på å få ryddet opp i den skog av lovbrudd som kan dokumenteres rundt barnevernets opptreden i svært mange saker over hele landet. Det er bekymringsfullt!

 

At ministeren synes mer fokusert på å få innført mer sensur når kritikkverdige forhold avsløres, gir skremmende perspektiver for fremtiden! Kritikk skal møtes med forbud? Vurderinger av offentlige lovbrytere skal dysses ned? Grove overtramp mot barn og familier skal det ties om? Hvilket samfunn er det ministeren vil ha? Det Georg Orwell beskriver eller det man finner i land vi helst ikke vil sammenligne oss med?

 

Statsråd Dåvøy: Departementet er kjent med at enkelte personer som er oppført på listene har gått til anmeldelse for brudd på straffeloven. Jeg mener det må være opp til hver enkelt person som er oppført på listen, eventuelt i samarbeid med sin arbeidsgiver eller organisasjon, å vurdere om det er grunnlag for og ønske om å gå til strafferettslig forfølgelse. Det må i forhold til den enkelte foretas en vurdering av om uttalelsene og oppføringen på listene er injurierende og/eller krenker privatlivets fred.

 

Fardals kommentar: Ministerens svar her gir inntrykk av at hun er klar over at disse listene ikke rammes av noen norsk lov i dag. Politiker som hun er kan svaret tolkes i alle retninger!

 

May Hansen (SV) Æ11:50:02Å: Jeg vil takke for et utfyllende og godt svar som viser at statsråden er opptatt av dette. Dette gjelder jo ikke bare ansatte i barnevernet, det gjelder også andre ansatte. Det alvorligste er at barn blir hengt ut på nettsider med pornografiske bilder og brukes av pornoindustrien. For å sammenlikne med politi: De står også ofte i en vanskelig situasjon der deres inngripen ikke alltid blir ønsket velkommen, akkurat som barnevernet. Domstolene har trukket grenser for hvordan vi kan tiltale politi i arbeid. Det arbeidet politiet skal utøve, skal møtes med respekt. Det er vi helt klare på i Norge. Jeg lurer på om statsråden kunne tenke noe i de baner også i forhold til de ansatte i barnevernet.

 

Fardals kommentar: Jeg registrerer at ministeren egentlig ikke har sagt annet enn at man arbeider med å finne lovbestemmelser som rammer listene. At stortingsrepresentant Hansen finner svaret utfyllende og godt vitner om at hun egentlig ikke gjør annet enn å stille et spørsmål fordi pressgrupper hun er utsatt for har krevd at hun skal gjøre det. Kanskje vet representanten også at listene ikke rammes av lov i dag.

 

At representanten i sitt oppfølgingsspørsmål, tydeligvis ikke har satt seg inn i hva nettsidene omhandler, kommer klart frem når hun skriver:

 

" Det alvorligste er at barn blir hengt ut på nettsider med pornografiske bilder og brukes av pornoindustrien."

 

Hva har det med de nevnte lister å gjøre? Kan representanten svare på det?  Her flytter Hansen fokus over på barnepornografi når man diskuterer lister med vurderinger av barnevernsansatte og deres "lakeier". Dette er typisk hersketeknikk ved å prøve å flytte fokus og/eller blande ulike saker for å svartmale en situasjon. Dette er forstemmende av en stortingsrepresentant, og det må være lov til å spørre om Hansen forstår rekkevidden av sitt oppfølgingsspørsmål?

 

Burde ikke oppfølgingsspørsmålet holdt seg til saken? Hvorfor prøver representanten å kriminalisere sidene ved å blande inn barnepornografi i sitt svar til ministeren? Er representanten ute på et korstog for å slå politisk mynt til egen vinning? Som webmaster og redaktør av www.likestilling.com tar jeg på det sterkeste avstand fra alt som har med barnepornografi å gjøre.

 

Likeledes tar jeg sterk avstand fra politikere som på denne måten prøver å slå politisk mynt til egen vinning, ved å blande kortene som det her blir gjort. Har representanten så lite å fare med vedrørende listene at en slik usann sammenblanding er nødvendig? Å bygge opp under barnepornografi for å komme med tilleggspørsmål vedr. inngripen ovenfor nevnte lister vitner mer om desperasjon enn om faktakunnskap.

 

Når politiet begår overgrep har vi SEFO! Selv om det blir litt bukken og havresekken, hadde det kanskje vært på sin plass med et SEFO for barnevernet? 

 

Stortingsrepresentant Hansen etterlyser den respekt hun mener politiet har. Nå er ikke respekt noe man kan kreve, men noe man får som følge av sine handlinger.  Jeg tror barnevernet har langt igjen til å oppnå respekt slik de turer frem i mange saker.

 

Statsråd Laila Dåvøy Æ11:50:53Å: Det er et interessant oppfølgingsspørsmål som jeg faktisk drøftet i går da jeg hadde møte med leder i Fellesorganisasjonen Reese. Nå får vi avvente og se hva Datatilsynet faktisk gjør i denne saken. Men det er klart at vi kan ikke ha et system der barnevernsansatte kan henges ut på denne måten. Derfor får vi vurdere ytterligere tiltak dersom det mot formodning skulle vise seg at vi ikke kan bruke personopplysningsloven til å stoppe denne typen uthenging av enkeltpersoner.

 

Fardals kommentar: Ministeren svarer at tilleggsspørsmålet ble drøftet med leder i fellesorganisasjonen, Reese. Hva drøftet ministeren med Reese?  Barnepornografisk innhold på nevnte nettsider, eller at domstolene skal trekke klare grenser for hva barnevernet kan tillate seg av overgrep mot barn og familier? Da sidene ikke har barnepornografisk innhold, men tar sterk avstand fra det, må det etter undertegnedes oppfatning vært domstolenes grensesetting for de overgrep barnevernet gjør og evt. straff som følger av slike overgrep ministeren har drøftet med FO.

 

May Hansen (SV) Æ11:51:26Å: Jeg vil igjen takke for svaret. Jeg var kanskje enda mer fornøyd med det svaret som kom nå. Jeg tror at dette er et problem vi må ta på alvor i vår komité framover, og også statsråden, ikke minst i forhold til det som også gjelder barn. Det blir interessant å se utviklingen framover.

 

Fardals kommentar: Jeg er glad for at representanten var enda mer fornøyd med dette svaret, all den tid undertegnede oppfattet det slik at ministeren vil se på om ikke domstolene skal sette klare grenser for hva barnevernet og dets ansatte (Reese sine medlemmer) skal kunne tillate seg før de straffes for det. Det er et paradoks at om en forelder hadde oppført seg slik mot sitt barn som barnevernet oppfører seg mot mange barn, hadde forelderen mistet barnet sitt umiddelbart.

 

Fortsatt representant Hansen: Når det gjelder de ansatte i barnevernet, er jeg bekymret for rekrutteringa. Har man her tenkt på noe strakstiltak i forhold til opplæring, altså om hva som kan forventes i førstelinjetjenesten når en sitter i en så utsatt posisjon?

 

Fardals kommentar: Representanten synes mer bekymret for rekrutteringen til barnevernet enn barnevernets rykte. Kan det være at rekrutteringen og gjennomtrekket i barnevernet eksisterte før listene ble lagt ut?  Og at det altså er interne årsaker til at gjennomtrekken i barnevernet er så stor som den er. Det vitner om liten innsikt i sammenhengen mellom barnevernets rykte og menneskers ønske om å jobbe i en slik etat.

 

Det er undertegnedes mening at representanten burde satt sitt fokus på å bedre barnevernets omdømme, for på den måten å bedre rekrutteringen. Men som representanten er inne på, er opplæring også viktig. Imidlertid bør representanten kanskje vurdere om den opplæring barnevernsansatte i dag får, er av en slik art at den er egnet til det arbeidet de settes til å gjøre.

 

Det er ofte kompliserte menneskelige og følelsesmessige situasjoner, som ikke alltid har en A4-løsning, men krever mange års praktisk innsikt ikke minst i mellommenneskelige relasjoner. En nyutdannet sosionom synes derfor noe malplassert til å forstå og sette seg inn i andre menneskers liv og forhold. Når disse nyutdannede så legger til grunn en holdning der de vet bedre enn foreldrene selv, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om opplæringen av barnevernsansatte kanskje har store mangler rundt empati og forståelse av andre menneskers valg og verdisyn.

 

Statsråd Laila Dåvøy Æ11:52:01Å: Som representanten helt sikkert er kjent med, har vi jo en rekke tiltak på gang i forbindelse med omleggingen av barnevernsektoren, ikke minst det store og nye veiledningsarbeidet som skal gjøres mot fagteamene, mot den enkelte kommunalt ansatte barnevernsmedarbeider.

 

Og i særdeleshet i de kommuner hvor vi har få ansatte, tror vi at en slik veiledningsoppgave, en slik opplæringsoppgave, og den hjelpen de skal få i enkeltsaker av stor vanskelighetsgrad, vil bidra til at vi både får beholde barnevernsansatte lenger i de enkelte jobbene og at de også skal føle seg tryggere.

 

Fardals kommentar: Jeg registrerer at også ministeren har kunnskap om den store gjennomtrekken av ansatte i barnevernet. Det bekrefter det som mange barn og foreldre forteller om stadig bytte av saksbehandlere. Ikke noe godt utgangspunkt i kompliserte saker. Hvordan skal en ny saksbehandler evne å sette seg inn i tunge saker med årelang historikk, der det skrevne ord bare reflekterer barnevernets syn? Dette er tilstander som i seg selv åpner for feil fra barnevernet.

 

Statsråd Dåvøy: Men jeg tror at i denne saken, som representanten har hovedspørsmål om, er vi helt enige om at her skal noe gjøres. Jeg er også tilfreds med at det faktisk er flere som allerede har gått til anmeldelse av disse sakene.

 

Fardal: I likhet med ministeren ser undertegnede frem til om det finnes lovparagrafer i demokratiet Norge som forbyr vurdering av offentlig ansattes faglige virke.

Det må være helt klart at dersom slike vurderinger blir å anse for ulovlige vil vi fjerne dem fra våre nettsider. Inntil da blir de imidlertid stående!

 

 

 

Rune Fardal

Webmaster/Redaktør