Pressemelding

Fra : GFSR, Gruppen til Familiens Selvstendige Rett

Til : Media

Sak: Datatilsynets vedtak om avvisning av klage på nettsted :

www.likestilling.com/psykologi/rank.html


Datatilsynet har i vedtak av 1.9.04 avvist klagen fra fellesorganisasjonen (FO) for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Med andre ord klager fikk ikke medhold i sin klage.

I sitt vedtak viser Datatilsynet til gjeldende lovverk og tolkningen av dette. Gjennom de uttalelser Datatilsynets leder G. Apenes har kommet med i media forut for vedtaket må det legges til grunn at Datatilsynet har vært av den oppfatning at aktuelt innhold på nevnte internettsider har vært lovstridig. Med andre ord, Datatilsynet har vært forutinntatt i sin holdning til saken og da på klagers side.

Det lovstridige synes etter FO sin oppfatning å ha vært om de omtalte personer er krenket eller ikke. Krenkelse er en individuell, subjektiv målestokk som ikke kan legges til grunn for en generalisert påstand om krenkelse av en gruppe som sådan. I så måte er det interessant å se hvordan FO fullstendig overser muligheten av at de omtalte personer i sitt faglige virke har opptrådt krenkende mot barn og deres familier, gjennom sine lovbrudd, i utøvelse av sitt fag! For oss er dette bare et klart tegn på at FO prøver å flytte fokus fra sine medlemmers ulovlige og/eller meget kritikkverdige handlinger, over på de som avslører FO sine medlemmers klare lovbrudd, slik også BFD samt de ulike Fylkesmennenes revisjoner har avslørt i et foruroligende stort omfang, som ikke synes å representere enkelthendelser, men heller en usunn kultur i og rundt store deler av barnevernet!

Når Datastilsynet allikevel gjennom sitt vedtak kommer til at FO sin klage må avvises, viser det at Datatilsynet så langt, selv om de opplagt legger til grunn at de ikke liker å måtte avvise klagen,(jmfr. egne utsagn i og utenfor vedtaket) har forholdt seg til gjeldende lov.

Begrunnelsen for vedtaket er imidlertid, til tider interessant lesning. Datatilsynet legger til grunn at opplysningene på internettsidene isolert sett, krenker personvernet. Det er imidlertid mye i det norske samfunnet som isolert sett krenker personvernet. Medias behandling og omtale av politikere og enkeltpersoner, i en del tilfeller, bryter også isolert sett med personvernet. Når dette allikevel ikke får konsekvenser, er det fordi det som skjer i den offentlige samfunnsdebatt ikke kan sees på som isolerte hendelser. De hører til i en større sammenheng. Det er viktig å være oppmerksom på denne vesentlige forskjellen. Prinsippet om isolert kontra større sammenheng er også benyttet flere steder i regelverk for norske media.

Således er det isolert sett moralsk forkastelig å haste snøball på en person. Om det imidlertid er for å gjøre vedkommende oppmerksom på at han er i ferd med å bli overkjørt av en bil, så vil det i en større sammenheng kunne forsvares! Faktisk kan det bety forskjell på liv og død! Faktisk kunne personen som unnlot å kaste snøball bli straffet for ikke å ha hjulpet en person som befant seg i fare, når det å gjøre personen oppmerksom på situasjonen avverget en farlig situasjon. I så måte er strl § 387 interessant!

Videre er det ikke angitt noe i Datatilsynets vedtak som beskriver hva de oppfatter og mener med at behandlingen av "personopplyningene" krenker personvernet. Datatilsynet legger bare til grunn at det skjer en behandling. Datatilsynet tar således ikke stilling til opplysningenes innhold ut over å si at de beskrives som "..subjektive vurderinger.."! Til tross for dette skriver datatilsynet at "behandlingen av personopplysningene…isolert sett krenker personvernet"!

Uten en nærmere angivelse av hva det er som er krenkende blir det også umulig å forholde seg til grunnlaget for Datatilsynet vedtak. Det er sterkt kritikkverdig av en offentlig etat. Det minner i foruroligende grad om barnevernets sakkyndige som ofte samler inn selekterte premisser, glemmer diskusjon for og imot, og tror de konkluderer, mens de i realiteten bare fastslår egne, subjektive, forutintatte meninger. Det er desverre ikke kjennetegnet på en etterprøvbar konklusjon. Når så Datatilsynets leder i media forut for vedtaket tilkjennegir klare personlige preferanser i saken, blir han ikke bare innhabil, men også forutinntatt. Som tidligere dommer burde Datatilsynets direktør kjenne til dette! Til P4 uttalte G. Apenes i februar 2004 følgende

" - Som jurist og tidligere dommer er jeg ikke i tvil om at en norsk domstol ville dømt dem som har lagt ut disse opplysningene for injurier og ærekrenkelser, sier Apenes."

Uttalelse til P4

Datatilsynets direktør, Georg Apenes skrev i 1994 i forordet til boken "Røyk uten Ild" følgende: "
"I de mindre sakene, kan det hende at vedkommende myndighet ikke har kapasitet til å sjekke opplysningene. Eller den regner uten videre med at de er riktig og ikke trenger dobbeltsjekk. Dermed kan det skje, at myndighetene kan treffe en beslutning som angår deg eller meg på grunnlag av et rykte ingen av oss har hørt om eller har anelse om eksisterer og følgelig heller ikke kan verge oss mot. "

Og videre ...
"Denne boken handler om ondsinnede beskyldninger, fremsatt i det dulgte, som kunne ha medført at hederlige og anstendige borgere kunne ha blitt stemplet som uskikket til å ha med barn å gjøre i rollen som fosterforeldre. Og i Norge i 1994 vet vi alle hva dét impliserer ....."

Og til slutt ....
"Burde det ikke være et obligatorisk krav at den som er villig til å medvirke til at medborgere skal få sitt gode navn og rykte ødelagt ved en administrativ beslutning, står frem i offentlighet?"

Datatilsynets meninger blir derfor å regne som subjektive vurderinger helt uten relevans for sakens faktiske forhold. Det er vel grunn til å anta at G. Apenes nok trakk litt forhastede konklusjoner, og var feilinnformert av P4, i sine tidligere uttalelser, når man ser på henleggelsen gjennom dette vedtaket. I vedtaket fremkommer faktisk tvil om behandlingen av personopplysningene er straffbare.

Datatilsynet skriver da også heller motvillig (jmfr. egne tidligere uttalelser) at innholdet i nevnte nettsider totalt sett må sies å utgjøre samfunnskritikk. At Datatilsynet samtidig er usikker på om ytringene skal anses som opinionsdannende blir et paradoks. Kritikk av barnevernet, blir oppfattet som samfunnskritikk, samtidig som denne kritikk søkes spredt til flest mulig i samfunnet via internett. Dette må derfor i høyeste grad bli å anse for opinionsdannende ytringer.

GFSR søker å formidle barnevernets overgrep og gjennom det få selvtenkende mennesker til å forandre mening ( eng.:opinion) om viktige samfunnsmessige forhold. Opinionsdannende ytringer må bli å forstå som meningsdannende ytringer. Når datatilsynet så søker å skape usikkerhet rundt dette, må det tillegges tilsynets heller forutinntatte holdning. Det er aldri moro å måtte innrømme at en part, hvis meninger man ikke liker, har støtte i loven. Samtidig må vi berømme Datatilsynet for å sette egne subjektive meninger til side når de har fattet vedtak i denne sak.

De aktuelle nettsteder tar ikke for seg enkeltpersoners private forhold, men forhold rundt deres faglige virke. De kritiseres på fag. Det må de aktuelle personer tåle i et åpent samfunn som det norske. Ulike lover legger også til rette for dette. Når så enkelte av disse personer fremmer påstander om at ytringene er fremmet som hevn og hat mot dem som personer, grunnet deres forfatninger i yrkesmessige forhold, vitner det om liten evne til å ta selvkritikk på sak. GFSR beklager at tilsynelatende høyt utdannede mennesker ikke klarer å håndtere kritikk på en mer voksen og profesjonell måte. Å møte kritikk med trussel om rettssaker er en falitterklæring. Det kan virke som om fine tittler ikke er noen garanti for faglig holdbare utsagn.

GFSR kan forstå at det må føles sårt å bli kritisert for sitt faglige virke. Ingen liker det. Dessverre er det ofte slik at andre former for kritikk ikke blir hørt. Det må de respektive fagfolk ta personlig ansvaret for. En ukultur som den vi finner i store deler av barnevernet blir ikke akseptabel selv om den har fått utfolde seg uten justeringer i mange år. Når man blir vant til å gjøre som man vil, vil det alltid skape frustrasjon og usikkerhet når noen stiller en til ansvar. Det er forståelig at barnevernet prøver å kneble kritikken. Større enheter enn barnevernet har fått føle det og tapt. (Jmfr. DDR)

Datatilsynet viser til i sitt vedtak at det ikke finnes hjemmel i eksisterende lov for å innskrenke ytringsfriheten i denne sak. Som Datatilsynet konkluderer vil et inngrep i ytringsfriheten kreve klar hjemmel i lov. Det finnes ikke i aktuell lovgivning. Tidligere har både politiet og statsadvokaten kommet til det samme resultatet ved gjennomgang av andre lover.

Datatilsynet viser videre til (understreker) at starffelovens §§246, 247, 390 og 390a kan komme til anvendelse i foreliggende sak. Videre at offentlig påtale må vurderes av påtalemyndigheten (Politi, Statsadvokat). Til det er det å si at påtalemyndighet for lengst har avvist/henlagt saken ut i fra nevnte paragrafer.

Videre er det med en viss undring vi registrerer at datatilsynet ikke nevner strl § 249.1 som sier "Straff etter §246 og §247 kommer ikke til anvendelse dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet!". Som nettsidene tilkjennegir ligger det i sakens natur at GFSR har dokumenter og vitnebeskrivelser som underbygger de påstander som fremkommer. Det vil heller ikke by på andre enn organisatoriske problemer å stille tusenvis av vitner om barnevernets overgrep ved en evt. rettssak. En slik rettssak vil vel bety slutten for både barnevernet og sittende minister, ved de omfattende avsløringer som da ville komme offentligheten til kjenne! Tenk bare på alle de ansatte ved ulike barnevernskontorer som vil bli innkalt som vitner og som vil måtte vitne under ed!

Videre omtaler §390 bare forhold av "privatlivets fred og meddelelse av personlige eller huslige forhold". Hva gjelder §390a om "skremmende og plagsom opptreden" har statsadvokaten og politiet allerede henlagt saken der disse bestemmelsen er vurdert i anmeldelsen.

Datatilsynets vurderinger i så måte må derfor være å anse som å gi FO falske forhåpninger. Men det kan også være et signal fra datatilsynet til FO at de bør tenke seg om to ganger før de går til sak.

Ved sin uttrykksmåte gir Datatilsynet inntrykk av å ha vurdert de materielle sidene av klagen, men klagen er vitterlig avvist. Datatilsynet fører i beste fall en dobbelttale, og utsagnene om angivelig krenkende innhold har strengt tatt ingen annen verdi enn som eksempel på systemkollegial juristisk forvirring omkring skillet mellom "forkaste" (vurdering av innhold) og "avvise" (vurdering av formkrav) når ulike hensyn skal distribueres. Klagen som helhet er vurdert - og avvist !

Uansett er det GFSR sitt håp at FO faktisk går til sak slik at deres medlemmers adferd og klare lovbrudd ovenfor barn kan bli avslørt i rettsystemet med de konsekvenser det får for dagens barnevern og ansvarlig minister. Ikke minst bør ledelsen i FO da kjenne sin besøkelsestid!

GFSR vil i en slik sak bidra til offentliggjøring av alle de opplysninger som vi får kjennskap til og som vi har kjennskap til, men ikke ennå har offentliggjort. En for barnevernet negativ dom i rettsystemet vil også bidra sterkt til at barnevernet som vi kjenner det i dag, opphører, likeså ansvarlig minister. Likeledes vil den publisitet en slik sak får tjene til ytterligere avsløring av barnevernets autoritære holdning og overgrep mot mange barn og deres familier.


for Gruppen Til Familiens Selvstendige Rett

Rune Fardal
Redaktør/Webmaster



Vedlegg:

Politi har henlagt saken:

Statsadvokaten har henlagt saken:

Datatilsynet har avvist saken !

Dagsavisens oppslag vedr. nettsider

Statistikk for www.likestilling.com