Bergen 4. oktober 2004.

De feige system-profitørene i barnevernet
- Kommentar til barneverns-saken i Midtre Gauldal

Noralf Aunans beretning om den skrekkelige saken i Midtre Gauldal var i høy grad på sin plass. Er det noe barneverns-ofrene trenger, så er det å få sakene sine offentliggjort sånn at det til slutt kanskje begynner å gå inn hos godtfolk også at både barn og foreldre blir mishandlet av våre egne myndigheter.

Jeg har noen kommentarer til spesielle punkter ved denne konkrete saken:

1. Uansett om det er grunnlag for umyndiggjøring eller ikke: Det at en person blir umyndiggjort, betyr ikke at myndigheter, verger eller andre kan behandle vedkommende som slave eller fange. Umyndiggjørelse gjelder først og fremst økonomiske saker, og slett ikke frihet i det daglige liv. Umyndige ungdommer har for eksempel rett til å slutte avtaler om arbeid. Jeg er godt kjent med at barnevernet og annet sosialt personale tror noe annet; de behandler jo stadig blant annet fosterbarn som de rene fanger, "observerer" dem og fører journal i en grad som øyeblikkelig ville vært avslørt og påtalt hvis dets gjaldt voksne straffedømte fengselsfanger. Da ville alarmen gått, med melding til tortur-kommisjonen.

2. En beskyldning fra barnevernet om at Noralf Aunan opptrer "dårlig", bør han ikke la passere. Han bør anmelde det og forlange beskyldningen gjendrevet og en ydmyk, offentlig unnskyldning. Det må stadig protesteres mot disse løgnene som barnevernet stadig farer med, ja faktisk i hver ENESTE barnevernssak jeg har fått innblikk i. Barnevernet kommer ALLTID med beskyldninger når man ikke er enig med dem eller når man ikke vil gi fra seg det kjæreste man har: sine barn.

Det bør også begjæres reist offentlig straffesak både mot slike løgnere og mot alle i rettsapparatet og i annen myndighets-posisjon som uten det fjerneste bevis godtar påstander fra barnevernet ukritisk. Alle påstander fra det offentlige må kreves bevist; det er ikke ofrene og deres hjelpere som skal bevise noe som helst. Noe av det verste i denne saken er jo at det ikke hjelper det aller minste om man får istand hele sirkuset med fylkesnevnd, tingrett, lagmannsrett (og aller minst sandpåstrøejren Høyesterett). Der foregår det jo så å si utelukkende en ytterligere legalisering av overgrepene. Ja til og med ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kjemper våre myndigheter seg frem ved direkte usannheter og søker innbitt å undertrykke sine borgere som de selv har mishandlet. Jeg vil vise til:

"Barnmålen blir skenrättegångar"
av Siv Westerberg  

"Fosterbarns rättslöshet"
Av Brita Sundberg Weitman

3. Selve saksgangen, med umyndiggjøring, med forsøk på å hindre Jon og Astrid i å være sammen, med oppnevning av en uønsket verge som Astrid dermed naturligvis opplever som en overgriper, og forsøk på å hindre dem i å snakke med Noralf, alt dette er om og om igjen akkurat det samme som skjedde ved tvangs-steriliseringene både i USA, Hitler-Tyskland og også i høy grad i de nordiske land.
Jeg viser til

"Tvångssterilisering i går - Tvångsomhändertagande i dag"
Av Susanna Svensson

"Fortsättningen på tvångssteriliseringarna"
Av Siv Westerberg

Eugenics and the Welfare State
Norway, Sweden, Denmark, and Finland
Av Gunnar Broberg, Nils Roll-Hansen

4. Barnevernsloven krever at det på ethvert tidspunkt skal være BARNETS BESTE som skal være bestemmende for handlemåten. Når ble det til noe barns beste å berøves retten til gode og kjærlige foreldre, istedenfor å få ha foreldrene og så få de ekstra personer som støtte i det daglige som det måtte være behov for?

5. Når ble det til noe barns beste å berøves sin mors melk? Det er velkjent for oss alle at morsmelk ikke kan tilfredsstillende erstattes av noe substitutt. Det gir barnet uvurderlig bidrag til barnets immun-forsvar og verner mot allergier. Fra Åge Simonsens:
Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
siterer jeg:

"4.5 Har barnevernet påført barnet alvorlige lidelser, fysiske og/eller psykiske sykdommer?

At barn som blir fjernet fra sine foreldre for kortere eller lengre tid kan påføres alvorlige fysiske og/eller psykiske lidelser eller sykdommer, har lenge vært kjent. Det kan imidlertid gå flere år før sykdommene eller lidelsene trenger gjennom (se eksempel nedenfor). Særlig gjelder dette for psykiske lidelser. Disse blir derfor ofte ikke synlige før lenge etter at saken erferdig behandlet i fylkesnemnden. Andre sykdommer kan imidlertid vise seg relativt raskt. Flere barn som er blitt fjernet fra mødrene sine like etter fødselen har f.eks. utviklet astmatiske og/eller allergiske problem grunnet svekket immunforsvar forårsaket av mangel på morsmelk eller av psykisk stress. Alvorlige sykdomssymptom er også blitt oversett på grunn av ensidig fokusering på "omsorgssviktsymptom", eller blitt feiltolket som slike."


For et par tiår siden ble Gro Harlem Brundtland intervjuet om hvordan hun var blitt spesielt interessert i kvinnesak. Hun fortalte at det startet da hun som ung lege ble oppsøkt av en dame med en amme-brosjyre som damen ønsket publisert og spredt, og hun hadde gode argumenter for det. Brundtland prøvet så å gå videre med saken. Hun ble da møtt med en grad av likegyldighet, overlegenhet og latterliggjørelse fra mannlige kolleger som forferdet henne. (Det var på den tiden da det var pop i "ekspert"-kretser å tro at kunstig spebarn-ernæring var storveies.) Hun forsto da at her måtte det kjempes.

Hvor er den samme lands-moderen Gro Harlem Brundtland i dag? Så hun svensk TV4-programmet forleden montro? Det er fremdeles tilgjengelig på Svensk TV4: "Underkända som föräldrar"
Grotesk barnevernssak: "Kalla Fakta" gransker en sak som begynte med et vanlig legebesøk og endte med omsorgsovertakelse (27.09.04)

Hva har den samme Gro lært av sitt eget liv, sine egne livserfaringer med barn og barnebarn? Hva har hun lært av sin erfaring med amme-brosjyren? Ingenting, tenker jeg, hun har i hvert fall aldri løftet en finger for barneverns-ofrene, hverken for barna eller foreldrene. I barneverns-saker har jeg ikke sett en eneste person med politisk makt som ikke er selvtilfreds og regelrett feig. Aller minst har jeg sett noen statsminister eller barneminister som gjør noe for å stoppe forfølgelsene.


Marianne Haslev Skånland

 

Publisert på Vesterålen Online 05.10.04