Avisa Nordlys med særdeles dårlig research

 

Av Rune Fardal
Gruppen Til familiens Selvstendige Rett


Viser til følgende artikkel: - Sterk kost (Nordlys 03.03.04)

Ikke uventet fortsetter avisa Nordlys sitt maratonløp som talerør for barnevernet. Journalist Elin Fredriksen henter i dagens avis inn uttalelser gjort til Nordlys i en tidligere artikkel ("Håndgranat i bunker"), mikser det sammen med undertegnedes verv som leder av Landsforeningen for Psykopat Ofre (uvisst av hvilken grunn) og kommer i sin iver i skade for å skrive at listene ligger på hjemmesidene til psykopatofre.no. Et domene som er ukjent for oss.

Deretter skriver hun at målet til de to foreningene (LFPO og Gruppen til Familiens Selvstendige Rett) er å bli kvitt barnevernet. Hva LFPO har med barnevernet å gjøre vet ikke jeg, som leder av foreningen. Men som medlem av Gruppen til Familiens selvstendige rett, har undertegnede en interesse av å reformere barnevernet.

Jeg antar det er journalistens iver rundt lim- og klipp-journalistikk som her har bommet litt, men det får vi tåle. Interessant er det også at listen som er lagt ut konsekvent benevnes som "svarteliste". Listen i seg selv er en vurdering av faglig virke. Men det høres mer dramatisk ut med "svarteliste" enn "vurderingsliste", og drama selger bedre enn fakta.

Jeg er imidlertid glad for at journalisten omtaler listene som hun gjør, for det var litt av meningen med listene. At det skaper debatt som forhåpentligvis åpner øynene på en del mennesker og kanskje lukker dem på andre! Å vinkle dette som at man henger ut mennesker vil den som ser listene nok forstå at ikke var meningen.

Jeg merker meg at journalisten siterer psykolog Trond Bruun-Hansen: "Disse listene sier vel mer om dem enn om meg, sier han tørt".
En ikke ukjent kommentar fra en psykolog som får kritiske bemerkninger. Sakkyndige ser på seg selv som ufeilbarlige. Vanligvis er jo psykologer så flinke til å fortelle sine "pasienter" at de må gå i seg selv og innse at de kan ta feil. Han uttalte da også i Svanhild-saken at "Svanhild Jensen er et lite barn som ikke skjønner så mye og vil ha all oppmerksomheten selv".

Bruun-Hansen benyttes av barnevernet over det meste av landet, og burde kanskje tenke over hvorfor han blir tilkalt til en annen kant av landet for å gi en uttalelse til barnevernet. Skal tro om han hadde blitt benyttet i like stort omfang om han var mer kritisk til barnevernet?
Vi vet han står på den interne listen over "positive" psykologer som barnevernet selv benytter. Det blir derfor et tankekors at han åpenbart ikke tenker gjennom de Etiske retningslinjer for Nordiske Psykologer hvis prinsipper "skal være et grunnlag for at tilliten til psykologisk yrkesutøvelse opprettholdes".

Disse Etiske prinsipper pålegger psykologer å unngå å krenke, utnytte eller undertrykke individer. Likeledes pålegges psykologen å opptre upartisk, ærlig og respektfullt ovenfor relevante parter. Det er også nevnt at psykologer skal tilstrebe saklighet og nøyaktighet. Dette er en del adjektiver som vi i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett finner vanskelig med å knytte til Bruun-Hansens egne uttalelser.

Når psykolog Bruun-Hansen benytter den kjente teknikk med å unnlate å besvare kritikken og heller flytte fokus over på dem som legger ut listene, så var ikke det uventet. Dette er en kjent "snakke seg ut av problemet"-teknikk. Det som forundrer oss er at ikke journalisten ser dette og følger opp med en mer kritisk tilnærming, for eksempel med spørsmål om psykologen ikke føler en viss inhabilitet ved å både sitte som fagdommer i fylkesnemnder og samtidig som utreder for barnevernet. For oss blir det litt "bukken og havresekken"-situasjoner.

Til slutt vil jeg berømme journalisten for å ta opp temaet. Undertegnede og andre som våger å kritisere, samt stikke "nesen frem" må tåle kritisk søkelys, akkurat som vi kritiserer barnevernet. Jeg er glad for kritikken, for det gir oss mulighet for å belyse saken i offentlighet. Så får vi se om Nordlys også trykker denne kommentaren eller om avisen sparer sine lesere for oss "svartelistende" kritikere – en styggedom, må vite.