Jens Stoltogstor statsforfører etter Maktgale Bondevik

Enhver som søker makt over frie mennesker lider av grader av stormannsgalskap, narsissisme, psykopati eller annen galskap. I så måte er det ikke så mye verre med Jens Stoltogstor enn Maktgale Bondevik.

Begge støtter stjeling av andres barn, falsk eiendomsrett over andre menneskers kropper (eks manglende legevalg og ufritt helsevesen) penger, eiendeler. Dette med mindre varianter av ondene. Jens Stoltogstor er litt verre på kontroll av tenkning og informasjon.

Når det gjelder barne- og skolepolitikk er Ap(ene) mer frampå for å kontrollere andre menneskers tenkning. Med den profilen Trasige Giske har holdt, vet Ola og Kari Dunk at pakket vil kontrollere andre sin tenkning gjennom bl.a. skolekontroll. En inntollerant hop har bevisst satset på overgrep mot andres tenkning. De fortjener moralsk fordømmelse. Så får vi se hvor mye valuta de får for sitt lave begjær etter å undertrykke andres idealer og tro.

For kampen mot forskrudde barnefjernspedagoger er kollektivdiktaturets strømning et skritt i feil retning. Til tross for Maktgale Bondeviks støtte til denne familierampen. Heldigvis fikk ikke Sosiopatisk Venstre så store muligheter for maktmisbruk som de begjærte og gikk til valg på. Ikke minst: Den Blodrøde Valgalliansens to mulige kandidater falt helt ut. Det er jo hos de sistnevnte barnefjernere og sosiologisk troende finner flest pådrivere for barnerov.

Det liberale er imidlertid i vinden. Venstre og FrP er imidlertid ikke så veldig liberalistiske, men likevel mer enn de andre. På lengre sikt kan det bety større frihet for individet.

FrP's framgang er betryggende for omsorgsfascistenes tusenvis av ofre. Tusenvis av barn får ødelagt dagliglivet, julefeiringen, 17.mai-feiringen etc. i lengsel etter sine kjære. Mange av deres kjære har slitt hardt. De går under når det feite velferdssamfunnet setter støvelen i ansiktet på dem og trør de ned i dritten - en siste fornedring som skal hindre de i noen gang å reise seg: "Du er søppel - ikke verd dine egne barn engang!" Med "mamma" på tungen og angsten i magen forsvinner barnet ut i et emosjonelt ingenting.

Vi er jo rike! Det amoralske pakket er rike nok til å knuse siste rest av håp og psykisk styrke hos svake mammaer og pappaer. Uanfektet av lidelsen lever de videre. Skulle stoltheten stå i fare for å miste litt anerkjennelse så roper de i egenforherligelse og selvmedlidenhet: Men barna - vi reddet barna!

I stedet for å støtte barna gjennom mulige smertefulle opplevelser, tok de fra dem både godt og ondt, og gav dem alt for ofte helvete i stedet.

Arild Holta
http://blogg.vefsn.info