For flere av de trønderske ungdommene ble tiden på barnevernsinstitusjon på
90-tallet en inngangsport til alvorlig kriminalitet og rusmisbruk. Barn helt
ned i 16-årsalderen dopet og prostituerte seg under oppholdet.
«Institusjonene har i liten grad bidratt til å stabilisere ungdommenes
situasjon. Tvert imot har de for noen ungdommers vedkommende vært med på å
øke problemutviklingene», konkluderer forskerne.
Ei jente oppsummerer sitt opphold slik:
«Barnevernet er en rekrutteringsplass til helvete, en opplæringsplass for
rus».
Det
offentlige betaler opptil tre millioner kroner i året for å plassere et barn
i slike institusjoner.
Dysset ned
Adresseavisen er kjent med at forskerne har møtt motstand fra barnevernet
etter de oppsiktsvekkende funnene ble lagt frem. Dette er den første
medieomtalen av selve undersøkelsen.
Rapporten «Barnevernsinstitusjonen: nødvendig men ikke god nok» er
utarbeidet av forskerne Torill Tjelflaat, Geir Hyrve og Henrik Solhaug på
oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
- Tragedier
Den
inneholder intervjuer med i alt 27 ungdommer fra Sør-Trøndelag som ble
utskrevet fra barnevernsinstitusjoner i tidsrommet 1993-98. I tillegg har
forskerne gjennomgått mappene til 71 ungdommer som ble bortplassert i samme
periode.
Med egne ord forteller ungdommene om en oppvekst preget av fraværende
foreldre, kriminalitet, rus, vold, seksuelle overgrep og psykiske problemer.
For forskerne fortoner historiene seg som rene studier i elendighet og
tragedier.
Derfor grep barnevernet inn. Opphold på institusjon skulle hjelpe dem
tilbake til et normalt liv. Men slik gikk det ikke.
«Denne gangen var det ikke foreldrene som svek dem, men det offentlige
hjelpeapparatet», konkluderer forskerne.
- Prostituerte
seg
Barnevernsbarna kom til steder hvor det gjaldt å være den tøffeste i
gjengen. Dagene var preget av bråk, slåssing og kjeftbruk.
I
tillegg kunne de uten problemer ruse seg under oppholdet. En ungdom ble
tilbudt alkohol av en ansatt før han var 18 år. En annen ungdom forteller at
en ansatt møtte ruset på jobb. Og flere forteller at de fikk sin rusdebut
nettopp på barnevernsinstitusjon:
«Det var et vendepunkt. Før oppholdet var jeg imot rus, men jeg lærte meg
å ruse meg der. Nesten alle som bodde der ruset seg, og noen var
prostituerte», forteller ei jente.
Grep ikke inn
En
annen ungdom legger til:
«Det var for fritt.
Jeg hadde en hel kasse øl på rommet mitt uten at noen sa noe. Det kunne være
fester på huset med masse drikkevarer».
De ansatte
hadde ikke kompetanse eller mot til å stoppe misbruket, mener forskerne.
«Å konfrontere ungdommene med dette vil kunne føre til ubehagelige
konflikter. Det var kanskje lettere å la problematikken ligge for å
opprettholde freden?» spør forskerne retorisk.
Utagerende
oppførsel
De
fleste ungdommene hadde problemer med utagerende oppførsel før de havnet på
barnevernsinstitusjon. De ansatte svarte med å sette hardt mot hardt.
Ifølge ungdommene brukte personalet psykisk og fysisk makt på en brutal
måte.
«En av de ansatte tok kvelertak på meg. Jeg besvimte og falt i bakken og
ble sendt til lege i sykebil», forteller en av deltakerne i
undersøkelsen.
Andre forteller om episoder hvor de ansatte krenket privatlivet deres.
Ei ung jente opplevde at bestyreren rev henne halvnaken ut av sengen fordi
hun ikke stod opp i rett tid:
«Det var helt forferdelig, jeg rett og slett flippa ut», forteller
hun.
Med hjelp av fem ansatte ble hun tvangsplassert i en spesialleilighet og
nektet kontakt med andre enn personalet i to døgn.
«Jeg følte meg som i fengsel», legger hun til.
Forskerne stiller spørsmål om det er slik ungdom under offentlig ansvar skal
behandles.
«Vi tør hevde at disse episodene viste at institusjonene ikke klarte å takle
problemer knyttet til ungdom og vanskelige situasjoner på en god faglig
måte, og at grenseoppgangen mellom de forsvarlige og uforsvarlige
handlingene, kunne være svært uklar», heter det i rapporten.
Målet med institusjonsplasseringene var hele tiden å få ungdommene på rett
kjøl. Slik gikk det ikke.
De fleste gikk inn og ut av barnevernsinstitusjoner hele ungdomstiden; nær
halvparten hadde minst fem institusjonsopphold bak seg da de nådde
myndighetsalder.
Havnet på
«kjøret»
Flere
år senere omtaler kun én av fem sin egen situasjon som «god» når de blir
intervjuet av
forskerne.
Noen hadde gått rett fra barnevern til harde rusmiljøer i Oslo, andre havnet
i samboerforhold preget av rus, vold og misbruk. Noen av jentene fikk barn,
som i enkelte tilfeller raskt ble tatt fra dem. Andre igjen havnet i
psykiatriske behandlingsinstitusjoner.
- Ute av
kontroll
«Det
må være tillatt å stille spørsmål ved om institusjonene i barnevernet kun
har fungert som oppbevaringsplasser for enkelte svært syke ungdommer inntil
sosialtjenesten og/eller voksenpsykiatrien kunne overta», skriver
forskergruppen.
Forskerne bak rapporten regnes som noen av landets fremste autoriteter på
området.
De anbefaler imidlertid ikke å legge ned institusjonene, men kommer i stedet
med en rekke tiltak for å forbedre det de omtaler som institusjoner «litt
ute av kontroll».
- Det er viktig å presisere at noen ungdommer ble hjulpet av oppholdet på
institusjon. Det var ikke institusjonene som ødela ungdommen. De greide
derimot ikke å bøte på ungdommenes problemer fra en håpløs oppvekst, sier
Tjelflaat.
Bedre
oppfølging
De
mener barnevernsinstitusjonene må heve sin kompetanse på rusproblematikk, og
samarbeide bedre med andre spesialisttjenester.
De etterlyser videre bedre oppfølging av ungene, og at nye og anerkjente
behandlingsmetoder tas i bruk.
I rapporten legger forskerne til:
«På en måte kan vi si at institusjonene fremstår i en tvetydig rolle i
barnevernet. De er ikke ønskelige, samtidig som barnevernet er tvunget til å
opprettholde dem fordi det alltid vil være et behov for å
institusjonsplassere ungdom».
http://www.adressa.no/midtnorge/article.jhtml?articleID=488594 |