BarnasRett 16.05.07

 

Å oppdra barneombudet og politikerne

Jeg synes at tiden er inne for at politikere og myndighetene får klar beskjed fra foreldre i dette landet: Ligg unna våre barn! Vi forstår utmerket godt hvor grensen går mellom velferd og formynderi. Og ja, vi vet også mye bedre enn staten hva som er best for våre barn!

 

Av Elisabeth Johannessen, Fyllingsdalen.

Barneombudet Reidar Hjermann er på'n igjen. Denne gangen ber han barnehagene om å «oppdra foreldrene». – Barnehagen er ikke en kennel, er hans nyeste budskap rettet mot foreldrene til de barna som han mener tilbringer for mye tid i barnehagen.

Jeg undres om politikere, barneombudet og andre offentlige personer forstår noe så grunnleggende som at foreldre er glad i sine barn. Hvis foreldre kunne velge, ville de aller fleste av dem tilbringe mer tid sammen med sine barn. Noen ville kanskje ikke sendt sine barn til barnehagen.

De fleste av oss har kunnskapsminister Øystein Djupedals utspill om barnehagene ferskt i minne. «Jeg mener at det er forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldre er best til å oppdra barn», uttalte han til Dagsavisen kort tid etter tiltredelse. Dette var jammen rene ord for pengene: foreldrene skal ikke tro at de kan gjøre en bedre jobb enn staten! Men den dagen noe ikke er som det skal være enten i barnehagen eller på skolen, ja da tropper statens håndlangere i barnevernets skikkelse opp hos foreldrene og roper «omsorgssvikt!».

Barneombudet og politikere klarer ikke engang å bli enige med hverandre om hva som er bra for barn. Noen er for døgnåpne barnehager, mens andre er imot. Men foreldrene som kommer i klemme mellom statens formynderi og barneombudets formaninger, får alltid skylden.

Jeg synes at tiden er inne for at politikere og myndighetene får klar beskjed fra foreldre i dette landet: Ligg unna våre barn! Vi forstår utmerket godt hvor grensen går mellom velferd og formynderi. Og ja, vi vet også mye bedre enn staten hva som er best for våre barn!
 

#
 

Innlegget har stått på trykk i Byavisen, Bergen, nr 10, 8. mars 2007, og også i Bergensavisen og Dagbladet.