25.03.08

 

Nettdebatt og sensur

 

Atle Dyregrov er spesialist i klinisk psykologi, og daglig leder for Senter for Krisepsykologi. Onsdag 13. mars 08 stilte han opp til nettmøte i Aftenposten: http://tux1.aftenposten.no/nettprat/Dyregrov130308/. En av våre lesere sendte inn spørsmål som Aftenposten tok inn.

Spørsmålet til Dyregrov, slik det står gjengitt i Aftenposten: 

Jeg har et spørsmål, ettersom jeg gjennom jobb har fått bivåne reaksjonene hos foreldre, som blir fratatt barna sine med hjemmel i Barnevernsloven. Akutt, men også planlagt. Flere ganger har jeg dessverre opplevd å stå nær foreldre som mister sitt barn plutselig, eller etter lang tids sykdom. Det slår meg at foreldres sorg, og heller ikke barnas tap tas alvorlig, når det er barnevernet som har fjernet barnet fra foreldrene. (...) Undrende.

Psykolog Atle Dyregrov svarer:

Hei. Både ditt spørsmål og flere andre som er kommet behandler dette tema. Det er ingen tvil om at mange foreldre som blir fratatt sitt barn opplever sorg. Samtidig så vet jeg at det skal svært mye til for at barn tas fra foreldre og at vi har et barnevern som arbeider samvittighetsfullt og ønsker å gjøre det beste for barna. Når foreldre fremstiller sin situasjon i media eller til andre, så må vi huske på at barnas røst sjelden høres. Selv om jeg vet at det vil provosere en del av dere der ute, så tror jeg faktisk at det er for få barn som tas vekk fra barndomsomgivelser som vil prege dem negativt for resten av deres liv. Vi må sikre at foreldre som får sitt barn tatt fra seg får hjelp slik at de både får hjelp med sin sorg, men kanskje mest med å forbedre sin evne til å ta hånd om sine barn.

 

Kommentar fra vår leser:

Dyregrov (eller Aftenposten) forkortet spørsmålet som var sendt inn. Den delen av spørsmålene som ble kuttet inneholdt bl.a. spørsmål om:
Hvorvidt barns tap og konsekvensene av det , er ett tema som opptar krisepsykologene? Er det forsket rundt dette?
Hvordan dramatiske hentinger med uniformert politi og to barnevernsarbeidere kan påvirke barn ift. senere utvikling av f.eks. posttraumatisk stress-syndrom? Er dette et spørsmål som opptar psykologer som arbeider innenfor krisepsykologi?
Drøftes forskjellene i hvordan barn ivaretas når de mister foreldrene gjennom vedtak i barnevernet, kontra hvordan barn ivaretas når de mister en forelder akutt ved dødsfall? Er det aktuelt å forske på dette?

Dyregrov svarer "Det er ingen tvil om at mange foreldre som fratas sitt barn opplever sorg". Det ble imidlertid ikke spurt om foreldre sørger. Det ble spurt om hvorvidt denne sorgen anerkjennes av samfunnet. Merk likevel at han ikke bruker ordene "det er ikke tvil om at foreldre føler stor sorg og smerte i slike situasjoner" når han svarer på et spørsmål som ikke ble stilt.

Deretter følger en vennlig og belærende utlegning om barnevernets fortreffeligheter, og hvor hvor mange flere barn som burde tas vekk fra foreldrene sine. Men det var det altså heller ikke spurt om. Det var saken uvedkommende.

Spørsmålene om barnas tap berører psykolog Dyregrov overhodet ikke; usynliggjøring er en av de verste hersketeknikker.
 
At svaret blir svada er èn sak for seg. Men å sensurere vekk selve de spørsmålene som kanskje kunne få mennesker til å tenke var et djevelsk smart trekk av Dyregrov. Likeledes å benytte anledningen til drive propaganda for barnevernet ved å "svare" på spørsmål som aldri ble stilt.
 
Dette bekrefter hva som antakelig er det sterkeste tabu som eksisterer i dagens samfunn: Barn lider, noen barn dør, andre ødelegges for livet under omsorgen de utsettes for i barnevernet. Men det som skjer i dag det snakker vi simpelthen ikke høyt om.

Innsendt