2. juni 2005
Barnevernet er verken vern av barn eller foreldre
Av Jorunn Nilsen, sosionom.
Politioverbetjent Finn Abrahamsen uttalte til Aftenposten: "Barnevern er ikke vern av barn, det er foreldrevern". Han tar feil. Barnevernet verner verken barn eller foreldre.
Aftenposten refererte til følgende uttalelse fra politioverbetjent Finn Abrahamsens: "Barnevern er ikke vern av barn, det er foreldrevern" (Aftenposten 02.06.05)
Barnevernet slik det fungerer i dag er verken vern av barn eller foreldre. Barn rykkes bort fra sitt biologiske opphav og havner i forskjellige institusjoner hvor de ofte utsettes for maktmisbruk som vold og seksuelle overgrep. Undertegnede har selv anmeldt flere barnevernsansatte for vold uten at det tas ut tiltale. Årsakene til at det offentlige og politiet henlegger eller ikke en gang gidder å undersøke slike saker er at flere barnehjem drives av private med økonomiske interesser. Disse privatpersonene har ofte bakgrunn som polititjenestemenn og/eller er barnevernsutdannet. I tillegg er flere familiært tilknyttet polititjenestemenn. Flere sitter i dobbeltroller, dvs. at de innehar flere verv, og jobber delvis innen offentlig sektor i tillegg.
Barn som blir ofre for det såkalte barnevernet blir ofte kasteballer innen et inhumant system hvor det viktigste er å fatte vedtak, ikke hvordan det går med barna etter de såkalte barnevernstiltakene. Undertegnede har kjennskap til flere saker hvor barn har blitt plassert opp til 35 forskjellige steder. Enhver med litt kjennskap til utviklingspsykologi vil forstå at dette unektelig fører til rotløshet hos barn og ungdommer.
Når man i tillegg vet at barnevernsansatte indoktrinerer barn og ungdom som mottar såkalt hjelp om at deres biologiske familie ikke ønsker kontakt med dem og vice versa, så er det enkelt å forstå at dette igjen fører til en opplevelse av mangel på røtter for barn og ungdom. Dette sammen med det faktum at det foregår utstrakt overgrep og mishandling i barnehjem, fosterhjem og psykiatriske barnevernsinstitusjoner over det ganske land bidrar selvfølgelig til flere rømninger når barna når en viss alder. Flere rømmer hjem, andre rømmer til storbyene og slår seg sammen med kriminelle for rett og slett å overleve.
Når barnehjem i bl.a. Stavanger som får advarsler gang på gang både fra Fylkeslegen og andre, og mottar anmeldelser fra barn og unge som har vært plassert der og som har vært utsatt for mishandling, fortsatt får fortsette sin virksomhet uten øyeblikkelig steging, ja da sier dette i grunnen ganske mye om hvor store skylapper både politi og våre politikere har.
Barn blir flyttet fra nord til sør og omvendt for at biologisk familie ikke skal få innblikk i hva barna deres blir utsatt for i regi av det offentlige. Stortingets vilje til å rydde opp og få slutt på uvesenet er liten. Deres utspill om at barnevernsofre fra 1960- 1970- og 1980-tallet skal få tildelt 300.000 Nok. for en ødelagt barndom og en ødelagt fremtid som voksne er et hån mot rettsikkerheten til barnevernsofrene. Her viser myndighetene ingen forståelse for at manglende utdanning og skolegang i oppveksten har ført til at livskvaliteten til disse menneskene er fullstendig ødelagt som en direkte konsekvens av statens handlinger. Til tross for stadige henvendelser, protester fra det ganske land fra foreldre, unge og barn som har blitt ofre for det såkalte barnevernet fortsetter myndighetene med sine overgrep godt hjulpet av politietaten.
Så kom ikke her å si at politiet er interessert i å anmelde barnevernet. Utspillet er nok en gang et forsøk på å få flere midler til et system som bryter FN-konvensjonen om barns rettigheter.