14. april 2005
Barnevernets
"belastninger"
Av Marianne Haslev Skånland
----------
Forhistorien:
I 1995 ble en dame med navn Souhaila Andrawes oppsporet i Norge. Hun hadde
vært medlem av en palestinsk gruppe som, som en aksjon rettet mot Israel,
hadde kapret et tysk fly og drept noen om bord. Andrawes viste seg å være
bosatt i Norge under falsk navn, med mann og barn. Tyskland ønsket henne
utlevert for å stille henne for retten der. Det ble imidlertid til at
rettssaken gikk i Norge og at soningen skulle foregå her. Fengselsstraffen
ble ordnet slik at Andrawes skulle få permisjon for å være hjemme hos sin
familie hver weekend. Det daværende barneombud, Trond Viggo Torgersen, var
høyrøstet i å kreve at rettsbehandling og eventuell straff måtte underordnes
hennes barns behov for å ha sin mor hos seg.
Artikkelens første del sto trykket i Aftenposten 23.08.1995. Siste del, om
de "feil" barnevernet finner hos vanlige foreldre, ble nok for sterk kost
for avisen, som er godt kjent blant barnevernets ofre for alltid å avslå å
sette seg inn i barnevernssakenes realiteter.
----------
"Min datter trenger å ha sin mor hos
seg", sier Souhaila Andrawes. Hun får støtte av vårt barneombud Trond Viggo
Torgersen. Å utlevere moren til Tyskland og sette henne i fengsel der vil
påføre datteren en stor belastning på både nåværende og fremtidig fysisk og
psykisk helse, hevder han (Aftenposten 17.08.1995). Det er utvilsomt riktig.
Det vil vel imidlertid være unødvendig med noen diskusjon om konsekvensene
for samfunnet hvis det å ha barn skulle gi forbrytere immunitet mot
fengselsstraff.
Derimot kan vi reflektere over at barneombudet lever i symbiose med, og
systematisk hisser ytterligere på, de norske barne"vernere" som ustanselig
bryter inn i familier og fjerner barn fra foreldrene, i hjem der husmoren
"bruker for mye vaskepulver når hun vasker gulv", eller der klærne "ikke
ligger i militær orden i skapet", der "foreldre søker hjelp fordi barnet
ikke klarer skolen", der foreldrene tyr til medias hjelp for å prøve å få
gjort barnevernets forfølgelser kjent, der foreldre setter barnevernet på
plass og således "ikke samarbeider" om å ødelegge egen familie. Og så videre
i det uendelige.
Barnevernet hevder alltid at barn de har tvunget seg til å ha "omsorg" for,
ikke må påføres den "belastning" det ville være å flytte fra barnevernets
fengsel - et barnehjem eller fosterhjem - og dra hjem. Derimot har jeg til
gode å høre barnevernet eller barnevernstro kretser mene at barnevernets
bortføring av barn fra sin virkelige familie fører barna ut i stor sorg,
utrygghet, apati, fare, lengsel og hevnlyst, dvs er en svært så merkbar
belastning. Nei, jeg har ikke hørt det, bortsett fra når det gjelder
Souhaila Andrawes.
Men saktens er det barnevernslogikk i dette, for andre barns kjære står
sjelden for retten for drap og flykapring. Nettopp derfor er de i
barneverner-teori naturligvis skadelig selskap for sine barn. Hvilken farlig
belastning en rotete mor uten militær orden i skapene må være for barnas
fysiske og psykiske helse, nå og i fremtiden!