Det foregår fra tid til annen
nettdebatter om barnevernet. I disse debattene går det ikke lenge mellom
hver gang en barneverns-entusiast går ut svært negativt mot dem som
beretter om skade påført av barnevernet. Barnevernsstøttene legger ut om
sin egen tro på at barnevernet "stort sett gjør en god jobb", at de
kontroversielle sakene er så få, at de få feilene barnevernet gjør er
uunngåelige i et så vanskelig arbeid. (Man kan jo fra tid til annen
tenke tanken at de tildels aggressive, anonyme skribentene har nærmere
forbindelse med barnevernet enn de later som, og det er jo i så fall
ytterlig påfallende for en "velgjører" i samfunnet, men er egentlig
uviktig.)
Disse innleggene mer enn mistenkeliggjør barneverns-kritikerne ved å
hevde at de lyver, ikke er objektive, ikke forstår at de er uegnet som
"omsorgspersoner", selv har mishandlet sine barn, og så videre. - Jo da,
det er sikkert en del barnevernsofre som hverken er superkloke eller
alltid holder seg til sannheten, men det er for lite å regne
sammenlignet med hva jeg selv har sett av dumskap, løgn og det som verre
er fra barnevernets side.
I disse stridighetene på nettet er der en merkbar tendens for
debatt-moderatorene i avisenes nettdebatter til å holde seg til den
offisielle ideologi (det blir vel tryggest slik) og derfor til å
sensurere bort kraftige og konkrete angrep på barnevernets praksis.
Barnevernets forsvarere får derimot større anledning til å angripe
barnevernets kritikere i ordelag som er både primitive og rå.
Om noe, burde det kanskje vært omvendt: eventuell sensur burde gått i
motsatt retning. En offentlig etat er ikke til for sine ansattes skyld,
og de som betjener etaten er ikke automatisk objektive fordi om de ikke
er parter i en privat strid. Det er meget viktig at befolkningen ikke
skal være overgitt til offentlig ansattes forgodtbefinnende uten å kunne
verge seg, og for å få det til, er ytringsfrihet som kan bringe åpen,
detaljert informasjon om saken, nødvendig. Tendensen til å tro at alt
som er offentlig, er ærlig, godt, hjelpsomt, objektivt og korrekt, er
kanskje rotfestet i vårt samfunn, men den er ikke basert på virkelighet.
Men når det nå engang er sånn at almindelige media holder seg på et
relativt overfladisk plan hvor de har tiltro til det meste som kommer
fra offentlig hold og/eller følger tidens sanksjonerte trender, og media
ikke vil forlate sitt ståsted og bevege seg forbi dette ved å gå inn i
konkrete saker og undersøke dem, da blir det nødvendig å finne eller
danne egne kanaler for å få informasjon ut og ikke drukne i den vanlige
demagogien.
Dette er det blant annet som skjer når folk oppretter sine egne
nettsteder eller organiserer sine egne debattfora. "Barnas Rett"
http://www.barnasrett.no er
et slikt nettsted. Det publiserer ikke propaganda fra barnevernshold
eller fra barnevernets støttespillere. Hvorfor skulle det det? Den
offentlige propagandaen slipper jo til over alt ellers og finansieres
med offentlige millioner. Et annet eksempel er Trines "Barnevernsforum"
http://www.diskusjonsforum.no/index.php?mforum=barnevernsforum
, som er et debattforum primært for dem som har opplevet barnevernets
negative sider og ønsker å informere og utveksle synspunkter om hva som
kan gjøres, men også å nå ut til intetanende med de samme opplysninger.
Så skjer da naturligvis det at noen av barnevernets støtter gjør seg
gjeldende også i Trines debatt. Tildels har dette vært personer som
betegner seg som fosterforeldre eller med annen tilknytning som gjør at
de har opplevet barnevernet som positivt. At de da får kritiske og bitre
svar fra forumets virkelige foreldre som har opplevet fosterforeldre som
like skadelige som barnevernet, tviler jeg ikke på at de misliker og
støtes av. Men situasjonen for de familier som er blitt sprengt gjennom
barnevernets og deres håndlangeres aktivitet, er så alvorlig at de må
finne seg i å få høre disse sannhetene. De må til og med tåle det hvis
man beskylder dem for å lyve og for å skjønnmale sin egen virksomhet.
Det vanlige er jo at det er barnevernsofrene som beskyldes for akkurat
dette.
Debattanter som går frem i utholdende angrepsstil og hverken er
interessert i informasjon eller ofrenes følelser, må derimot stoppes ved
at man fjerner innleggene og om nødvendig sperrer vedkommendes mulighet
til å skrive i debatten. Hvis det ikke gjøres, og slike debattanter får
lov å dreie forumets profil i den retning de selv vil, ødelegges forumet
for det som er dets formål, og gjør det ulidelig for dets primære
brukere å lese og skrive der. Det sier seg selv, på samme måte som man
for eksempel ikke kan la wild-west-entusiaster okkupere, med uavlatelig
lassokasting og bombom-skyting, et lokale hvor man driver politisk
debatt.
Et slikt fremstøt som gikk i retning av å drukne det opprindelige
formålet og de skadeskutte barnevernsofrene som skrev der, rammet for en
stund siden Trines "Barnevernsforum". Da Trine startet sitt forum, var
hun en idealist som ville ha frihet fra en sensur som blant annet hun
selv hadde opplevet og reagert mot i en nettdebatt drevet av en av de
store avisene. Da hun fjernet en rekke krigerske innlegg fra
Barnevernsforum, fikk hun takk fra et par debattanter som hadde følt
angrepene krenkende og vonde. Vedkommende krigerske debattant, derimot,
prøvet både i debatten og per mail å oppkaste seg til dommer og veileder
for forumet, med nærmest å kreve at Trine som moderator skal svare på
hans spørsmål og akseptere hans resonnementer og slippe ham fritt til.
Og naturligvis kom han med påstander om at forumet prøvet å kneble ham,
og med kritikk av at Trine som moderator hadde erklært seg for
ytringsfrihet men nå nektet ham det. Her står han imidlertid utsatt til,
idet han rett i forveien hadde belært forumet om at ytringsfrihet ikke
betyr at noen har krav på å få sine innlegg publisert noe sted, men selv
eventuelt må utgi sine skriverier eller opprette egne nettsteder hvis
ingen andre vil stille seg til disposisjon.
Det er riktig at det er eller i hvert fall virker selvmotsigende med
sterke erklæringer om total ytringsfrihet på et forum som dette, og så
samtidig å ha advarsler om fjerning og utestenging. Jeg tror det var en
illusjon, skjønt en vennlig en, fra starten fra Trines side å tro at det
ikke ville gjøres forsøk fra barnevernets støtter på å drukne ofrene i
samme slags aggresjon som vi har sett i avisenes fora. Jeg kan ikke
tenke meg hvordan man på Barnevernsforum skulle kunne unngå å fjerne
serier av sårende, skremmende og avsporende innlegg som piner mennesker
som fra før av er blitt trampet på i sine helligste følelser:
kjærligheten til sine barn - innlegg som mangler relevante argumenter
fundert på relevante fakta.
Hvis man ikke skulle stoppe sånne, ville man fort få den frastøtende
tilstanden man finner på vg-debatt, som jeg har sett på, hvor
barnevernets forsvarere ikke har annet enn forhånelse og angrep og
skjellsord og benekting og satire til overs for mennesker som er blitt
skadet så alvorlig som det går an - av det OFFENTLIGE. Det skal være et
grunnleggende prinsipp i en human rettsstat at det kreves en meget
høyere grad av korrekt bedømmelse og alvorlig grunnlag for det
offentlige til å gripe inn overfor en borger enn for å la være, og det
kreves at man har en usedvanlig grad av BEGRUNNET sikkerhet for at
inngripen blir til det gode. I faktisk mange tusen barnevernssaker i
Norge handles det ikke etter dette, tvert imot. Men det er så å si
umulig å få det frem blant all skjellingen og hånen i andre debatt-fora
enn Trines.
Det er også lite produktivt å skulle ha noen dialog basert på den typen
utskjelling som barneverns-forsvarerne driver der hvor de kommer til,
fordi den opptar barnevernsofrenes tid med å skulle forklare og
tilbakevise, for så bare å bli forhånet nok en gang. Dette er tid som
ofrene heller må bruke mere konstruktivt, men all ære til de få ofre -
altså mennesker som VET - som holder ut trakasseringen de møter på for
eksempel vg-debatt.
Jeg ser nødvendigheten av den type sensur/fjerning som Trine har måttet
anvende på Barnevernsforum, og ser godt behovet for at et slikt forum
luker vekk innlegg som så langt fra er differensierte, objektive,
saklige, eller balanserte.
Det er den nåværende situasjon i barnevernet, i barnevernspolitikken og
i media som gjør at det er nødvendig å drive en slik sensurering på et
forum som Trines. De forfulgte ofrene har et mer enn legitimt behov for
å få frem fakta om sine saker, både for å advare andre og for å selv
kunne knytte kontakter med andre i samme fortvilete situasjon. Dette
deres behov gjør vanlige media intet for å dekke men lar justismordene
florere.
Det er IKKE situasjonen at vanlige media hovedsaklig fremstiller
barnevernet negativt. Det er IKKE situasjonen at meninger som faller
sammen med det offentliges bilde, ikke får komme frem. Det er IKKE
situasjonen at mennesker som hevder dem, blir kneblet. Samtlige av
landets aviser pluss tv og radio og de aller fleste nettdebatter
favoriserer, sterkt og tildels enerådende, den offentlige propaganda om
barnevernet. Det "syn" som der kommer frem og de bastante
barnevernsforsvarernes innlegg har intet å gjøre med virkeligheten for
dem som er forfulgt, eller med en debatt med dem.
Det er ikke mer eller mindre snusfornuftige og luftige syn på
barnevernet det er behov for i Barnevernsforum. Det er alvorlige
diskusjoner om hvordan man kan prøve å få slutt på deres overgrep. Til
det trengs det opplysning, opplysning om hvordan de har gått frem i de
enkelte saker hvor de har drevet skadeverk.
Å diskutere om barnevernet gjør noe bra i noen eller mange saker, blir i
den nåværende situasjon som å diskutere muligheten for å få heteslag i
Sahara i en situasjon hvor man sitter fast på Folgefonn og holder på å
fryse ihjel. Almindeligheter og positive erfaringer med barnevern kan
diskuteres når forferdelighetene er avviklet, ikke før.
Barnevernsforum er til for å yte sitt til å bringe oss dit.
For tiden er vi i den situasjon at etaten selv, deres overordnede og
samarbeidspartnere (i rettsvesen, skoleetat, helsevesen osv),
presse/media, og store deler av befolkningen, nekter å ta overgrepene
alvorlig og ikke skjønner at hver enkeltsak hvor barnevernet har skadet
og fortsetter å skade, må behandles slik:
Hver eneste sak må tas opp til
realitetsbehandling (jeg kunne sagt "ny realitetsbehandling", men
tidligere behandling har knapt vært reell, hverken hos
sosialmyndighetene eller i rettsapparatet),
med reparasjon av skadeverket,
avsettelse og straff av skadevolderne,
full publisitet om saken med alle detaljer i barnevernets fremferd,
sterke offentlige advarsler om at den type opptreden vil bli
straffeforfulgt også i fremtiden,
store erstatninger til de skadelidte og advarsler til politikere,
rettsvesen og offentlig administrasjon om at slike saker også i
fremtiden vil påføre kommune og stat mangemillion-erstatninger,
full utskifting av personale, undervisning og pensa i utdannelsen av
berørte profesjoner.
Dette må gjentas inntil det går opp for folk, og det må gjentas med
begrunnelse hentet fra konkrete, detaljerte fakta fra enkeltsaker. Når
vanlige media ikke vil, så får vi gjøre det selv.
Majoriteten av tyskere i 1930-årene var ikke jøder, åpent homofile,
åpent opposisjonelle eller mentalt handikappede. Store grupper fikk det
tvert imot bedre under nazismen, fordi de hadde vært arbeidsløse men nå
fikk arbeid. Men den tyske nasjon under nazi-regimet skal ikke bedømmes
etter hvordan majoriteten hadde det. Den skal bedømmes etter hvordan
regimet behandlet dem det anså som skadelige avvikere, og etter hvordan
majoriteten diltet med. At også majoriteten led under krigen de selv
fremprovoserte og etterpå, kan ikke frita dem fra ansvaret for hvordan
de handlet i 1930-årene. - Det er det nåværende Tyskland til ære at
svært mange, særlig i politiske kretser, faktisk har forstått dette.
Etter Nürnberg-prosessene har det stått fast at enkeltmennesker er
ansvarlige for sitt bidrag til statens handlinger mot andre
enkeltmennesker.
*