16. februar 2006

 

Kampen om Maya

Av Nina Elin Hauge, Moss.

 

Det er gledelig at Avisa Nordland følger opp denne barnevernssaken. Familien Nilsen/Eivik er på ingen måte alene; Vi er mange som har kjempet mot det mektige barnevernet. De fleste av oss har imidlertid tapt.

En kort oppsummering av saken om Maya:
Fylkesnemnda for sosiale saker har fattet vedtak knyttet opp mot barnevernlovens bestemmelse for omsorgsovertakelse etter § 4.12, og korrekt kommet fram til at vilkårene ikke er oppfylt. Maya fikk derfor flytte hjem til foreldrene sine. Barneverntjenesten i Bodø reagerte med å fremme sak om omsorgsspørsmålet for tingretten, samt med krav om at Maya skal bo i fosterhjem inntil tingretten har behandlet saken. Salten tingrett avgjorde imidlertid at Maya skal bo sammen med foreldrene sine, en avgjørelse som barneverntjenesten har anket videre til lagmannsretten.

Stor belastning
Det må uten tvil være en enorm belastning for familien å ha ”alles” øyne på seg, men mest av alt å bli utsatt for barnevernets inhumane metoder. Undertegnede var i en lignende situasjon for få år siden, og opplevde at alene det å stå frem med sin sak ble lagt til saken som ”bevis” for mangelfull forståelse for ”barnets beste”. Vi tapte mot barnevernet, og måtte sende barnet til fremmede mennesker i fosterforpleining.

Barnevernets argumentasjon
I Avisa Nordland (8/2) uttaler kommuneadvokat Mona Negård om hvorfor kommunen vil at Maya fortsatt skal være i fosterhjem; det er ikke fordi man frykter at Maya skal bli utsatt for overgrep fra foreldrene. – Det er uheldig med mange flyttinger, sier kommuneadvokaten, og vil påføre lille Maya nok en flytting, bort fra sine egne foreldre . Er dette troverdig, eller har kommunen skjult agenda?

Barnevernets skjulte agenda
Spiller det noen rolle hvor barnet bor på det tidspunktet en sak skal behandles i rettsapparatet? Ja, det har nærmest avgjørende betydning. Retten tenderer til å vektlegge status quo når de feller dom i barnevernssaker; man forsøker å unngå tilbakeføring av barn som allerede er tatt fra foreldrene. Dette vet barnevernet, som tar barn ut av foreldreheimen i forkant eller etterkant av nemndsbehandlingen. Med barnet i fosterhjem går de derfor rimelig sikker på seier til tingretten.

Egen erfaring
I min families sak fattet fylkesnemnda vedtak om omsorgsovertakelse, selv om de fant at vilkårene for omsorgsovertakelse etter bvl. § 4.12 ikke var til stede. Det var den ”usikre fremtiden” som ”forsvarte” et slikt alvorlig inngrep i barnets (og familiens) liv, skrev nemnda. Imidlertid het det i nemndas vedtak at barnet ikke var i noen umiddelbar fare i sin familie, og anbefalte en psykologutredning før overflytting til fosterhjem. Vi fremmet straks sak for domstolene, og allerede et par måneder senere skulle saken opp for tingretten. I mellomtiden sto vi på dag og natt for å forhindre at barnet måtte flytte fra oss; det var jo så kort tid til retten skulle se på saken. Tidsrammene gjorde det vanskelig for barnevernet å få gjennomført psykologutredningen før hovedforhandling i tingretten, så de valgte å se bort fra nemndas anbefalning. Det var, for dem, mer presserende at overflyttingen var gjennomført ved rettsbehandlingen enn å utrede barnets situasjon og behov. Det gikk som det måtte gå: Barnet ble overflyttet til fosterhjemmet 4 uker før tingretten skulle behandle saken, og barnevernet var dermed sikret å vinne saken. Med barnet plassert langt borte fra familien var vi sjanseløse mot barnevernet, for nå het det at det var viktig å gi barnet ro i fosterhjemmet. Vi - og først og fremst barnet - tapte mot det mektige barnevernet.

*

Innlegget var publisert i Avisa Nordland 16.02.06