BarnasRett kommenterer:

KrFs familiesyn, barnevernets familiesyn?



Når man ser på Kristelig Folkepartis holdning til barnevernets fremferd, er det uforståelig at partiet reklamerer med at de er familievennlig. De opptrer som høyst autoritære overfor alle som kommer i barnevernets grep, enten det er familier som ikke svarer til Krfs ideal, eller til og med familier som barnevernet helt uten noen hederlig grunn narrer, forfølger og sprenger. (For en kommentar til dette, se artikkelen Barn, barnevern og foreldre.)

KrFs styring av Barne- og familiedepartementet gjennom flere år, både gjennom at de sitter med Statsministeren og især gjennom de to barne- og familieministrene Valgerd Svarstad Haugland og (den nåværende) Laila Dåvøy, har ikke ført til noen bedring i barnevernets oppførsel. Snarere tvert imot, for disse statsrådene og deres parti har gått Arbeiderpartiet en høy gang i å tro blindt på barnevernets og allierte etaters påstander om at deres inngrep og tiltak trenges over alt og er av det gode. KrFs Barne- og familieministre mistror og avviser alle som klager sin nød til dem eller prøver å informere dem.

KrF har tilsynelatende varm omtanke for betydningen av familiens selvbestemmelsesrett i valget mellom kontantstøtte og barnehageplass. Man familier barnevernet kaster sine øyne på, skal i følge det samme parti ikke ha noen som helst valgfrihet eller mulighet for å slippe unna tyranni og ødeleggelse. Situasjonen i 2005 er at barnevernet under Laila Dåvøys ledelse har gått stadig lenger i å utvide overvåking, tvang og den rene tortur mot barn og biologisk familie, og at hvert eneste utspill og tiltak som kommer fra det hold, gjør situasjonen for ofrene enda verre.

KrF fremtrer fra barnevernsofrenes ståsted som et parti med stor forskjell mellom fasaden og hva den dekker over, mellom hva de sier og hva de gjør. De gir ikke mye håp om hjelp til de barnevernsofre og deres familier som kunne tenke seg å stemme på partiet.