Dagens praksis ved utnevnelse av sakkyndige i barnevernssaker endres



Barne- og familieminister Laila Dåvøy varsler at barnevernet ikke lenger alene skal avgjøre hvilken sakkyndig som skal utrede barnevernssaker. I de tilfeller der foreldrene ikke er enige med barnevernet, skal en ”nøytral” instans, i dette tilfellet Fylkesmannen, foreta valg av sakkyndig.
 

Barnevernet endrer ekspertpraksis
I fremtiden skal en nøytral instans velge sakkyndig dersom foreldre misliker barnevernets valg. Barne- og familiedepartementet skal også vurdere om kvaliteten på sakkyndigrapporter er god nok (Aftenposten 05.07.04)


BarnasRett har ingen tro på at dette vil føre til vesentlig endring i positiv retning for familiene. Tvert imot er vi redde for at Fylkesmennene knebles ytterligere gjennom at de gjøres medansvarlige for vurderingen av foreldrenes egnethet.
Vi har forelagt denne annonserte endringen for professor Marianne Haslev Skånland, som er kjent for sitt våkne, samfunnskritiske blikk, og har mottatt følgende kommentar:

*******


Jasså? Enda mer sandpåstrøing!

Barne- og familieminister Laila Dåvøy later her som om for eksempel Fylkesmannen vil oppnevne uhildede personer. Dette kan de jo kanskje uttale seg om, alle de barnevernsofre som forgjeves har klaget til Fylkesmannen over barnevernets forfølgelse og familieødeleggelse. Maken til svake og ynkelig statsrepresentanter som Fylkesmennene er i barnevernssaker er vanskelig å finne.

Vi ser dessuten at det går like ille i disse sakene når det er retten selv som oppnevner sakkyndige med barnefaglig ”kompetanse”. Det er ikke tale om partiske enkelteksperter som avviker fra en solid faglig basis, men hele denne såkalte kompetansen som er noe tøv.

Hvis det skulle finnes våkne mennesker i det hele tatt bør de feste seg ved at det ikke er spørsmål om noen få partiske psykologer som må utelukkes, men at hele barnevernets sirkus med ideologier, teorier, grunnløse påstander og ”ekspertise”, samt hele den kliniske psykologi som er på jordet. Man må få vekk hele psykologien og likeledes hele barnevernets utdannelse.

Det eneste som kanskje kan sees som et positivt lite pip er at Barne- og familiedepartementet endelig later til å ha oppdaget at barnevernet faktisk opptrer grovt usaklig i svært mange saker, men å prøve å unngå kritikken ved administrativ kosmetikk fører bare enda lenger ut i hengemyren.

Hvilke psykologer er det de har tenkt å bruke nå, da?

Sitat fra artikkelen: ”Fylkesmannen vil få liste over sakkyndige som oppfyller kravene og som har gjennomgått opplæringsprogrammet.”

Er ikke dette de samme sakkyndige som blir oppnevnt av barnevernet nå? Tror Laila Dåvøy virkelig at slike tafatte tiltak vil bedre rettsikkerheten?

Har psykologer og psykologiske teorier noe å gjøre i barnevernssaker? Det er i denne sammenhengen viktig å ikke glemme hvordan det er gått med psykologiske superteorier om for eksempel utbredt incest, fortrengte minner og om Münchausen by Proxy. Barnevernets nåværende yndlingsteori, den om såkalt tilknytning, er like grunnløs og går samme vei. For eksempel forstår ikke barnvernet hvorfor fosterbarn lengter og vil hjem til sine kjære.

Denne uforstanden kommer til uttrykk i uttalelser fra trekløveret Toril Havik, Karen Hassel og Anne Poulsson.
(Se følgende artikkel: Flytter ut – barnevernet maktesløse (Aftenposten))

 

********


Følgende relevante artikkel anbefales (se også linkene som følger artikkelen):

 

Bedömningars ofullkomligheter en fara för rättssäkerheten

Teorier og kulturstrømminger som har avgjør betydning ved bedømning, og som påvirker rettssikkerheten. Av professor Lennart Sjöberg.

 

 

 

 

Vi har også plukket ut et par bøker for dem som vil tilegne seg større innsikt i denne problematikken:

 

House of Cards. Psychology and Psychotherapy built on Myth
Viktig og fyldig dokumentasjon av undersøkelser som, bl.a. gjennom statistikk, viser at den
type psykologi som benyttes i barnevernet er uvitenskapelig og villedende, og derfor leder til skadelig
handling fra psykologers og sosialarbeideres side. Viser bl.a. grundig at psykologers/
sosionomers påstand at de kan forutsi individers fremtidige atferd på basis av psykologiske,
sosiale eller andre forhold i individets situasjon eller tidligere historie, er et rent falsum, beror på en rekke feilslutninger og uvitenhet om kausalitet, sannsynlighet og variasjon, og er et klart uttrykk for profesjonsinteresser og næringsvett hos utøverne. Hevder "psykoterapi" er effektivt, men viser samtidig at det ikke spiller noen rolle hvem som utøver den. Av
Robyn Dawes.

 

Whores of the Court.
Klar, hardtslående og inngående kritikk av psyko-ekspertenes aktiviteter i ulike typer saksområder, særlig rettssaker. Av Margaret A. Hagen, eksperimentalpsykolog og underviser i utviklingspsykologi ved Boston University.

 

 

 

 

Link til British False Memory Society


Se også:

Laila Dåvøy, løgner og psykologer?
Har "forbedringene" av barnevernet som stadig vekk annonseres noen egentlig verdi? Kommentar av Mona Lygre, leder av Gruppen til Familiens Selvstendige Rett.