"Når frivilligheten står i veien" av Randi Saasen

10.03.08

Kommentar til artikkelen "Når frivilligheten står i veien" av Randi Saasen

Sitat: "Utvidelse av barnevernets myndighetsutøvelse kan være det minste av to onder. Alternativet kan vise seg å være enda mer negativt for barnet." Innlegg i Dagbladet 28.02.08
Lenke: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/28/528273.html
Under følger Randi Saasens innlegg (innrykket kursiv) med innsenderens kommentarer.

Slik staten og kirken hadde sine ideologi-leverandører for å legalisere sine overgrep mot taterbarna og deres familier, har vi i vår tid flere enn Kari Killén som produserer overgreps-ideologi for å legitimere overgrep anno 2008. Randi Saasen sier:

"Vi opplever ofte at media fremstiller barnevernet som en sterk maktutøvende myndighet. På bakgrunn av denne framstillingen kan det lett danne seg en oppfatning av at tjenesten har mulighet til langt mer bruk av makt enn den i realiteten har."

Hvis det hadde vært en slik oppfatning, ville den i så fall være helt sann.

"Det fokuseres sjelden på den makt foreldrene besitter i kraft av at de har rett til å takke nei til alle hjelpetiltak fra barnevernstjenesten."

Den "makt foreldrene besitter"? Havner man i barnevernets søkelys, finnes kun avmakt. Man er rettsløs. Det er ren løgn at man har reell mulighet til takke nei.

"Det er riktig at barnevernstjenesteloven gir barnevernet adgang til å flytte et barn ut av familien under visse betingelser, men samtidig står beskyttelsen av den private sfære sterkt i den samme loven."

I loven ja, men ikke i virkeligheten.

"Den sterke beskyttelsen av foreldrenes rettigheter kan noen ganger gjøre det vanskelig for det offentlige å beskytte barnet."

Så det offentlige beskytter barnet? Mot hvem da? Mot foreldrene? Og i så fall mot hva? Denne kvinnen farer med usannheter. Jeg tror neppe hun er uvitende om at foreldre er fullstendig rettsløse i sin kamp for å beskytte barna i den umulige kampen mot barnevernet.

"I henhold til loven omfatter barnevernets handlingsmuligheter iverksettelse av hjelpetiltak og gjennomføring av omsorgsovertakelser."

Forskning viser at lite har endret seg siden samfunnets redning overfor barna av taterslekt: Også i 2008 er det bedre å få lov å vokse opp i egen familie, selv om samfunnet definerer familien som dysfunksjonell.

"Hensikten med hjelpetiltak er at det skal gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter (jamfør barnevernloven § 4-4) samt forebygge omsorgsovertakelse."

Barnevernet gir ikke barn gode levekår, levekårene barnevernet utsetter barna for, inneholder så mye grusomhet at barna står i overhengende fare for å miste sine utviklingsmuligheter helt: Barn som ellers ville hatt gode sjanser for å greie seg bra.

Dessuten forebygger ikke hjelpetiltak omsorgsovertakelse. Foreldre erfarer dessverre at denne "hjelpen" består av tvang og press, de blir avsatt som foreldre lenge før omsorgsovertakelsen. Det er ikke godt for barn å ha foreldre som ikke har mulighet for å handle genuint ut fra seg selv. Den tvangen barnevernet utøver mot foreldrene, skal foreldrene i neste rekke utøve mot barna.

"Samtidig gis foreldrene full rett til å avstå fra hjelpetilbud, noe som vanskeliggjør realiseringen av lovens intensjon med hjelpetiltak. Foreldrene besitter således mye makt i og med at de har denne retten til å si nei til hjelpetiltak."

Den retten Saasen snakker om har foreldre faktisk ikke, og det står i barnevernsloven. Hun presenterer dermed en ren løgn. Ergo: Hun er i godt selskap med sine venner i barnevernet.

"En sentral intensjon i barnevernloven er å beskytte familien mot unødige inngrep. Lovens vektlegging av samtykke fra foreldrene, er basert både på internasjonal lovgivning om beskyttelse av familiens integritet og på sannsynligheten for å oppnå gode resultat ved et eventuelt tiltaksarbeid."

Å, du verden så pent det høres ut. Men det er langt mellom liv og lære i barnevernet.

"Når foreldrene er positivt innstilt til samarbeid med barnevernet er sjansen for å lykkes med en intervensjon større."

"Når foreldre er villige til å adlyde barnevernet blindt og slutte å tenke selv" heter det på norsk. Dessuten er fremmedordet intervensjon feil ordbruk hva angår barnevernets handlinger mot familier. Invasjon, heter det.

"Vektleggingen av frivillighet fører imidlertid lett til at ressursene brukes på dem som ønsker hjelp, ikke nødvendigvis på dem som trenger det mest. Det kan således se ut som om intensjonen om frivillighet kan gå på bekostning av barnets behov for sikkerhet."

Nå finnes ingen vektlegging av frivillighet i barnevernet, og barnets behov for sikkerhet ivaretas best av foreldre med integritet, foreldre som våger å forsøke av all sin makt å bekjempe disse såkalte hjelpetiltakene, enhver innvirking eller påvirkning barnevernet måtte ha. Det som kalles hjelpetiltak er nemlig alt sammen ulike måter å fjerne barnet fra familien på: Barnehage, SFO, avlastningshjem osv.

Så har det seg slik (selv om Saasen later til å ikke ha fått det med seg) at barna allerede befinner seg i sikkerhet - i familien. Den største fare for barnets sikkerhet, oppstår når de overleveres i andres (fremmedes?) varetekt. Eller verre, tvangsfjernes fra foreldrene. Barna står da helt alene, uten noen beskyttelse overhodet. (Unntatt her de få ekstreme tilfellene hvor foreldres medfødte, sterke beskyttelsesinstinkter, har fått kuttet alle tråder.)

"Samarbeid og frivillighet står sentralt i barnevernstjenesteloven fra 1992."

Loven? Hverken barnevern, fylkesnemnd eller rettssystemet følger loven. Da kan lovene være så himmelske de bare vil.

"Når familien ikke er innstilt på samarbeid stiller situasjonene seg annerledes. I de tilfeller familien ikke vil ta imot hjelpetiltak, har barnevernet to valgmuligheter. Den ene er å henlegge saken, og den andre er å fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Ytterlighetene er store, og i henhold til norsk lovgivning finnes det i prinsippet ingen middelvei."

Løgn igjen. Forresten stiller situasjonen seg meget bra for barna når familien ikke er innstilt på samarbeid.

"Det er et stort sprang å gå til omsorgsovertakelse og det er veldig sjelden det foretas omsorgsovertakelser uten at hjelpetiltak har vært prøvd først. Når familien ikke ønsker å ta imot hjelp er henleggelse av saken eneste alternativ."

Gid det var så vel, barna ville bli spart for lidelser så vonde at ingen ord kan dekke det.

"I de tilfeller barnevernet må henlegge en sak, gir ikke loven det offentlige noen mulighet til videre oppfølging av barnet. Barnevernstjenesten vil være avhengig av at andre melder saken på nytt og at saksproblematikken gjerne har blitt mer alvorlig."

"Saksproblematikken" blir neppe mere alvorlig når barnevernet henlegger saken. Selv om de selvfølgelig sikler som hyener etter nye meldinger.

"Det er en kjensgjerning at barnevernet har begrensete handlingsmuligheter når familien ikke ønsker hjelp."

Tvang? Hjelp? Skjønner Saasen ingenting om systemteori og parallelle prosesser? Hvordan er det mulig at hun fikk sin eksamen, og hvor fikk hun den? Det er ikke til å undre seg på at professorer ved Lillehammer konkluderer med "profesjonsutdanning som halvfabrikata".

"Selv om bekymringen for barnet kan være til dels stor, så må slike saker henlegges og håpet er at noen vil melde den på nytt."

Hva var det jeg sa? Var det noe om hyener som sikler?

"I denne ventetiden kan barnets situasjon forverre seg, og barnet vil være den tapende part i denne prosessen. Det er heller ikke alltid at saker som henlegges kommer tilbake til barnevernstjenesten. Sjansen for at barn som trenger hjelp ikke får det, er absolutt til stede."

Ja selvsagt, de saker som hyenene aldri mer får se, der er det likevel barn som lider grusomt. Uten det fantasiske barnevernet til å sikre barna gode levekår. Finnes det overhodet noen barn i Norge som er i "sikkerhet" - utenom de tvangstatte som kan få nyte godt av barnevernets kyniske kulde?

"Den mest alvorlige konsekvensen av at foreldrene sier nei takk til hjelpetiltak er at forebygging av mer alvorlig problematikk vanskeliggjøres."

Den mest alvorlige konsekvensen er at hennes kontor ville bli stående tomt. Hvor mange tusener lever av barnevernsindustrien?

"Iverksetting av hjelpetiltak er ikke utelukkende en umiddelbar hjelp til barnet. Slike tiltak vil også gi barnevernet en mulighet til innblikk i familien. Familier er ofte en lukket arena og gjennom hjelpetiltakene får barnevernet anledning til å følge med i barnets omsorgssituasjon. De vil således ha mulighet til å framskaffe dokumentasjon i tilfeller der det kan være aktuelt med en omsorgsovertakelse."

Når familien sier nei til bruk av hjelpetiltak reduseres også muligheten for en senere omsorgsovertakelse selv om forutsetningene er til stede."

Her kom sannheten for en dag, ja. Var det nevnt noe om å sikre gode levekår lengre opp her? En ser hvor lenge denne damen henger sammen. Det begynte med hjelpetiltak og endte med omsorgsovertakelse. Det har hun i hvert fall fått med seg.

"Barnet kan dermed hensettes i en langvarig negativ omsorgssituasjon i de tilfeller foreldrene ikke ønsker å samarbeide med barnevernet."

Barnet kan bli reddet for livet dersom foreldrene ikke ønsker (les: nekter) å samarbeide med barnevernet.

"Bør så barnevernets myndighet utvides? En mulig måte å redusere den usikkerheten som knytter seg til saker som i dag henlegges med bekymring er at barnevernet gis muligheter til å gjenoppta en undersøkelse i bekymringssaker uten at det foreligger en ny melding og til å pålegge familien hjelpetiltak."

Så kan alle vi sosionomer som sitter arbeidsledige i våre kontorer og sikler etter, nei unnskyld: tenker på, alle barna vi ikke fikk tatt - nei unnskyld: REDDET - bare få sette inn noen hjelpetiltak. Da kan vi fortsette som kikkere, hvilket vi elsker. Det er bare det at jeg, Saasen, har så vanskelig for skille mellom min maktsyke, tvangstrang og kikkertrang - og barnas behov... Er visst litt vanskelig for meg, Saasen, å skille mellom egne behov og barnets. Kanskje hun kan gå til barnevernet og få "hjelp"? Så slipper hun å lide under projisering som forsvarsmekanisme? Som det så fint heter på psykologspråket...

"Et pålagt hjelpetiltak vil tross alt være langt mindre alvorlig enn en omsorgsovertakelse."

Sant nok, familien ødelegges uansett, bare at skaden blir mindre for barna i den tiden de får være hos foreldrene - inntil de likevel blir tvangsfjernet.

"En slik utvidelse av barnevernets myndighet vil tydeliggjøre interessemotsetningene mellom foreldre og barn. Foreldrenes integritet vil bli krenket med en endring av denne type, mens den vil ha en beskyttende funksjon overfor barna og styrke deres stilling som rettssubjekt."

I barnevernet eksisterer ingen stilling som rettssubjekt for barna de har tvangsfjernet. Og selvfølgelig eksisterer barnet i sitt eget univers, og det blir ikke påvirket av foreldrenes maktesløshet og fortvilelse. Selv om de bor i samme hus. Selv om barn fanger opp de fleste sinnsstemninger og følelser hos dem de er glade i og avhengige av.

"Nå kan en selvfølgelig stille spørsmål ved om det er mulig å få en positiv effekt ved bruk av tvangspålagte hjelpetiltak. Vil det være mulig å oppnå gode resultat når familien i utgangspunktet er negativ til hjelp fra barnevernet? Å pålegge en familie et hjelpetiltak vil neppe føre til samme resultat som om familien hadde vært positivt innstilt, men det kan likevel ha en bedre effekt enn å ikke foreta seg noe overhodet."

Ja, det vil nokså sannsynlig få effekt: Enten må foreldre gi opp seg selv som følende, tenkende, handlende mennesker, eller de må flykte landet for å redde sin familie og sine barn.

"Hvis sjansene for omsorgsovertakelse kan reduseres kan det være lettere å akseptere bruk av pålagte hjelpetiltak."

Det er da voldsomt som den damen snakker mot seg selv. Var ikke lettere å få til en omsorgsovertakelse med hjelpetiltak?

"Pålegging av hjelpetiltak vil formodentlig kunne bedre barnets situasjon i dagliglivet samtidig som det kan forhindre en eventuell omsorgsovertakelse senere."

Og gjentar:

"Således kan bruk av pålagte hjelpetiltak betraktes som en styrking av barnets rettstilling. Pålagte hjelpetiltak vil også være et mildere inngrep enn omsorgsovertakelse og således vil de være i tråd med lovens prinsipp om mildes mulig inngrep."

Vil du ødelegges bit for bit og pines sakte? Eller skal vi ta livet av deg med en gang? I tråd med loven selvsagt.

"Bruk av pålagte tiltak vil på ingen måte være uproblematisk. Spørsmålet er om en utvidelse av barnevernets myndighetsutøvelse kan likevel være det minste av to onder. Alternativet kan vise seg å være enda mer negativt for barnet." (Artikkel slutt)

Ja, slik går det når barnevernets overgreps-metoder blir mer og mer kjent i allmennheten. Og særlig blant dem som selv har fått smake barnevernets pisk. Flere og flere gjennomskuer barnevernet fra første stund. Noen heldige vet det allerede fra første gang de banker på døren.

Mennesker begynner å reagere, og takker nei til den ødeleggende "hjelpen" barnevernet "tilbyr". Reaksjon skaper motreaksjon. Vi kan vente flere tvangssyke, maktsyke familieødeleggere som produserer tvangspropaganda. Just som ved de spede protester mot behandlingen av taterfamiliene.

Innsendt.