Artikler av Ole Texmo
Artikler om sakkyndig-spørsmål, barnevern, barnefordeling, lovgivning og rettspraksis innen barne- og familierettsområdet.
Åpen rett: hvem og hva skal beskyttes?
Parter som får sine saker behandlet og bedømt i lukket rett har i realiteten ingen rettssikkerhet. Av Ole Texmo (Samfunnsmagasinet 27.04.09). Se også artikkelserien Bruk og misbruk av domstolene.Rettens horer og halliker: bruk og misbruk av sakkyndige
Bruk av sakkyndige er et av de temaene som går hyppigst igjen i klientkretser hvor man stort sett med rette og fremfor alt uvitende, opplever seg utlevert til en inkvisisjonsprosess hvor konsekvensen oftest er forringet livskvalitet og tap av familierelasjoner. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 16.03.09)Hvem kan konkurrere med kongens tårer?
Aftenposten melder 18.03.09 over førstesiden pluss et dobbeltsideoppslag at ”vold mot barn varsles for sjelden”. Kun 4 % av bekymringsmeldingene kommer fra barnehagene. Hvorfor dette tallet er for lite er et mysterium. Likeledes hvorfor flere bekymringsmeldinger enn barnevernet har kapasitet og kompetanse til er ønsket. Redd Barna har en kampanje på gang hvor man uten noe som helst faglig-metodisk belegg hevder barnehagene for sjelden melder fra om vold mot barn. Av Ole Texmo. (Texfiles 24.03.09)Advokaten tar saken: ansvarliggjøring og umyndiggjøring
Terskelen for å oppsøke advokat for å få hjelp til å løse sivilrettslige spørsmål kan synes lavere enn for la oss si 20 år siden. Noen eksakt empiri har vi ikke, det fins ingen statistikk heller ikke på dette området. Intet sammenligningsgrunnlag. Men det har kommet flere lover, noen av lovene virker opplagt konfliktdrivende (kroneksemplet er barneloven), og behovet for å få veiledning i paragrafjungelen sikrer advokatene solide markeder. Selv om mange av spørsmålene burde la seg løse eller oppløse uten profesjonell bistand. Trivialiseringen av jussen på den ene siden og rettsliggjøringen av privatliv, arbeidsliv og næring på den annen, gir advokater rike muligheter til å praktisere sitt fag. Hvilket fag, vil noen spørre. Av Ole Texmo. (Del 2 i serien Bruk og misbruk av domstolene, Samfunnsmagasinet 14.02.09)Det biologiske prinsipp
Barnevernet og dets talspersoner bruker store ressurser på å troverdiggjøre at behovet for mer inngripen i biologiske familier med flytting og adopsjon som konsekvens, er fremtidens løsen. Samtidig snakker de om behovet for tillit og legitimitet, og kunnskap foran ideologi. Av Ole Texmo. (Texfiles 13.02.09)Etterlyser ikke barna
Barneverninstitusjoner melder ikke fra når barn rømmer. Nå reagerer politiet i flere store byer på at barn overlates til rus og kriminalitet. - Til og med de som er dårlige foreldre ville meldt sitt eget barn savnet. Her tar derimot det offentlige omsorgen for barna og plasserer dem på institusjon, og der tilbys barna mindre omsorg enn dårlige foreldre ville gitt, sier en oppgitt politileder. (Nrk 04.02.09)Etterlyser ikke barn på rømmen
Politiet kritiserer flere barnevernsinstitusjoner som ikke melder fra om barn som rømmer. (Nettavisen 04.02.09)Barnevernets ansikt og masker
Omtale av Faktaserien om Garnes-saken ”Når sannheten blir for tøff” av frilansjournalist Jan Hansen. Av Ole Texmo. (Forum for Menn og Omsorg 10.01.09)Kvalitetssikring av sakkyndige
På en doktorgradsdisputas nylig fikk kandidaten, en psykolog som skulle forsvare en ”evalueringsundersøkelse” om sakkyndighet i barnefordelingssaker, spørsmål om kvalitetssikring. Spørsmålet fra annenopponenten, en jurist og professor, var ikke særlig presist, og kandidaten slapp å utdype. Psykologen svarte at han følte seg meget trygg da han i rettsapparatet hadde dommere som kontrollinstans. Hvorvidt juristutdannede dommere har begreper om kvalitetssikring og om prosesslovgivningen garanterer eller hindrer metodisk kontroll, ble ikke berørt. Av Ole Texmo. (Nordlys 02.01.09/ Texfiles)Spar oss for psykologene
- Den biologiske familie er under press. Dels vil man oppløse normer som har konstituert familiedannelse gjennom naturlige og kulturlige prosesser hvor mann og kvinne finner sammen og får barn. Dels har omsorgssviktindustrien vokst til dimensjoner som krever store mørketall og intervensjoner. Utvanning av foreldrebegrepet til fordel for «omsorgsperson» er ideologisk forankret i en relativisme med støtte i miljøer og næringer hvor psykologer opptrer i ulike roller. Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg. (Dagsavisen 30.12.08)Angiversamfunnet
Barneministeren lar seg villig bruke til å uttrykke en type bekymring det kan hende ikke er empirisk dekning for. (Samfunnsmagasinet 13.11.08)Egner Follo-modellen seg for barnevernssaker?
Psykolog Knut Rønbeck disputerer 10.10.08 for sin doktorgrad (ph.d) om ”Konflikt og forsoning” på bakgrunn av et delvis utvidet forsøksprosjekt med fleksibel sakkyndigrolle med hovedvekt på foreldremekling. Prosjektet omfattet først kun barnefordeling, men ble senere utvidet til barnevernssaker. Prosjektet baserer seg på erfaringer fra 109 barnefordelingssaker og tillempete versjoner i 13 barnevernssaker. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om prosjektet og måten det nå blir fremstilt på holder vitenskapelige mål, eller om det holder mål overhodet. Av Ole Texmo. (08.10.08)Barn og medbestemmelse
Barns som rettssubjekter har vært et viktig anliggende for juridisk-faglige tilnærminger i grenselandet mot rettspolitikk. Barnekonvensjonens artikler er vage og uforpliktende, noe jeg antar norske politikere og jurister er klar over. Det hjelper ikke med inkorporeringer og ratifiseringer av internasjonal lovgivning så lenge kunnskapen om hvordan lov og rett fungerer i praksis er fraværende. Forskningen på rettslige prosesser mangler presise instrumenter. Barns uttrykk for varierende selvstendighet må fanges opp skal lovens kriterium bli meningsbærende. Slik tilstanden er nå holdes rettens aktører for narr, de uskyldige tredjeparter inkludert. Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg. (27.08.08)Dommersamtale med barn
Barneperspektivet og ”barnets beste” skal være i sentrum heter det hver gang Barneloven skal utredes og revideres. Dette er ikke nødvendigvis galt. Men det kan uansett være på sin plass å undersøke om systembetingelsene henger på greip metodisk og rettslig. Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg. (VG 21.08.08)Norge og folkeretten
Norge har ratifisert flere internasjonale konvensjoner og senere gjort dem til norsk lov gjennom såkalte inkorporasjoner. Dermed er Norge forpliktet av både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om barnets rettigheter som gjennom vedtak av 1999 og 2003 har rang av overordnet lovgivning. Men i hvilken grad blir de folkerettslige prinsippene Norge later til å ville ha som sine egne lovregler bindende i praksis? Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 11.02.08)Media og motmakt
- når angiversamfunnet slår tilbake. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 04.02.08)Fylkesnemnd, rett og rettssikkerhet
En bærende ide i denne artikkelserien er at problemene barnevernets virksomhet fører med seg ikke nødvendigvis skyldes udugelige foreldre, men heller kan identifiseres som produkter av barnevernets egen sviktende kompetanse, vurderingsevne og holdninger. Manglende respekt for den biologiske kjernefamilie gjenfinnes på alle plan, likeledes mangelfull evne og vilje til å dokumentere hvordan og hvorfor barnevernets prioriteringer er til barnets beste. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 21.01.08)Hva skjedde med barna?
"Det er flere grunner til at familier kommer i kontakt med barnevernet. Grovt kan man skille mellom tilfeller hvor familier selv tar kontakt og tilfeller hvor barnevernet, oftest på grunnlag av bekymringsmeldinger formidlet anonymt eller via angiversamfunnet som har utviklet seg, bestemmer seg for å se nærmere på forholdene i hjemmet. For alle typer tilfeller kan man spørre seg: Fikk barna hjelp?" Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 14.01.08)Juss og psykologi - en livsfarlig kombinasjon
"De fagene som har størst innflytelse og betydning for barnevernets virksomhet er Juss og Psykologi. Dette gjelder på alle nivåer – i teori og praksis. Det er juristene som lager lovene; det er deres tenkning som i hovedsak gjennomsyrer retts- og forvaltningspraksis, som danner mønster for forståelse og regulering av konflikter. Jussen har som fag betraktet sine klare begrensninger, noe juristenes egne organer delvis vedkjenner seg. Derfor anliter de seg på psykologer." Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasiner 06.01.08)Moderne menneskehandel
Barnevern er næring og industri, at barn dermed blir handelsvare er forutsigbart og selvoppfyllende. Men om vår nye statsråd forstår slike enkle mekanismer er en annen sak. Av Ole Texmo. (30.12.07)Enkeltsakskunnskap
Hvor ofte har vi ikke hørt og lest myndigheter og politikere si: ”vi kan ikke gå inn i enkeltsaker”. Som om hensikten var å kreve at myndigheter og personer uten formell kompetanse og partsstatus skulle gripe direkte inn. Politikere og byråkrater som velger denne avvergestrategien signaliserer i realiteten at de ikke vil vite om visse saker. Dermed unngår de også å skaffe seg kunnskaper om hvordan systemet fungerer for foreldre og barn. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 16.12.07)Bruk av sakkyndige
Norges offentlige utredning (NOU) 2006:9 har tittelen: Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker. Rapporter er ikke det eneste sakkyndige produserer, men det er rapportene (også kalt erklæringer eller utredninger) man kan etterprøve, både mot sakens relevante fakta, og mot metodekrav. Med en ny NOU og oppmerksomhet rundt bruken av sakkyndige skulle man tro at saker og ting kom på begrep. Men allerede innledningsvis i NOUen viser svakhetene seg, bl.a. ved at behovet for sakkyndige ikke kan dokumenteres. Ulike roller og vilkår for oppnevnelse knyttes ikke til hvordan påstått kunnskapsbehov og rettssikkerhetskrav eventuelt henger sammen. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 10.12.07)Mellom barnevernlov, barnelov og straffelov
Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 03.12.07)Det biologiske prinsipp - barnevernets største hatobjekt
Retten til familieliv skal være beskyttet gjennom den Europeiske Menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 som også ivaretar retten til privatliv. Det er i særlig grad beskyttelse mot faren for offentlige inngrep og overgrep som berettiger denne bestemmelsen. Privatlivets fred og respekten for familiebånd mellom foreldre og barn er ingen selvfølge. I bunn og grunn er det fornuftig og logisk følgeriktig at respekten for familien som samfunnets grunnleggende enhet og byggestein har sentral plass i lovgivningen som regulerer forholdet mellom familien og det offentlige. Men som vi skal se er ikke norsk lov uttrykkelig på dette punkt, og toneangivende fagfolks holdninger viser også et helt annet menneskesyn. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 26.11.07)Hva er galt med norsk barnevern?
Serie i 10 deler av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 2007/08)Serie om justismord.
Del 12: Avslutning: Medias rolle - avdekke eller tilsløre?
Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 23.02.07)”Råd basert på forskning”
Barneombudet er for tiden aktiv med advarsler om delt omsorg for små barn. Han påberoper seg forskning, men er lite konkret. Hva sier forskningen om forholdet mellom tilknytning og adskillelse? Ole Texmo utfordrer fagfolkene. (22.02.07)Familielobotomi på norsk
Heller enn å beskytte barn i ly av kjernefamilien, arbeider barnevernet i en del tilfeller for å ødelegge mulighetene for normalt og anstendig familieliv. Det faglig-metodiske grunnlaget for barnevernets vedtak og tiltak er i mange tilfeller fraværende. I de verste tilfellene har vi å gjøre med en familielobotomi som undergraver demokratiske regler, normer og prinsipper den moderne velferds- og rettsstat bygger på. Av Ole Texmo. (30.08.06)Fredrikstad-saken: Sakkyndig Bjørn Roald Larsen under lupen
Ole Texmo har gått gjennom sakkyndig psykolog Bjørn Roald Larsens arbeid, to sakkyndigrapporter og ett notat, i forbindelse med en barnevernssak i Fredrikstad. (FMO 27.04.06)Åpen mail til VG i forbindelse med Fredrikstad-saken
Kommentar til Fredrikstad-saken som er omtalt i VG i dag 25.04.06. Av Ole Texmo.Trine på trynet
Hvilket menneske- og kunnskapssyn har egentlig forskerne og mediefolkene som misliker populariteten til "Tore på sporet"? spør Ole Texmo i denne kronikken. (16.02.06)Når forskning misbrukes
- Tendensen er ikke enestående. Overgrepshysteriet har sin parallell i omsorgssvikthysteriet, hvor Norges ledende guru innen barnevern, dr. philos Kari Killen, hevder at hvert fjerde barn blir utsatt for omsorgssvikt, sogar grov og alvorlig omsorgssvikt. Av Ole Texmo. (11.01.06).It cant happen here; kjønnskrig på norsk og svensk
Når får vi en norsk TV-dokumentar om skyggesidene av normalfeminismens legitimering av overgrepshysteri og mørketallsmagi? Av Ole Texmo, frilanser. (Dagbladet 18.07.05)Beretningen om en varslet suksess
Den nye sakkyndigrollen i barnelovsaker har strengt tatt aldri blitt utredet på faglig forsvarlig vis og heller ikke blitt gjenstand for offentlig debatt hvor brukerne kommer til orde. Nå vurderes det å innføre den oppskrytte Follo-modellen også i barnevernsaker. Psykolog Knut Rønbeck havner i flere dobbeltroller og systemfeilene genereres ytterligere. Se Psykolog Knut Rønbeck, sakkyndigheten og rettssikkerheten. Av Ole Texmo, free-lancer. (Juli 2005)Bjugn-effekten slår til igjen
Er magefølelse en faglig forsvarlig indikator på om det forekommer overgrep eller også omsorgssvikt? Med kommentar av Ole Texmo. (April 2005)Psykolog Knut Rønbeck, sakkyndigheten og rettssikkerheten
Ukritisk tiltro til sakkyndige er en fare for rettssikkerheten. De mest fremtredende i bransjen er ikke sjelden blant de mest systemtro, og ikke nødvendigvis blant de redeligste og metodisk sett mest habile. Av Ole Texmo. (Februar 2005)Ad NRK-Dagsrevyens innslag om om angivelig nettsjikane 16.01.05
NRK forsøker å sverte nettsteder som er kritiske til omsorgssvikt- og overgrepshysteriet. Av Ole Texmo. (16.01.05)Statsråd Dåvøys uredeligheter
I barne- og familieminister Laila Dåvøys innlegg «Barns sikkerhet eller farsrettigheter?» i Dagsavisen 11. januar presenteres en rekke påstander det ikke finnes dekning for. Av Ole Texmo. (Dagsavisen 15.01.05)Familievold - et unyansert begrep
Den offisielle forståelsen av "familievold" er ikke bare ensidig og kjønnsdiskriminerende overfor menn/fedre, men bidrar også til å dekke over systemovergrep fra barnevern og domstoler, skriver Ole Texmo i denne kronikken. (November 2004)Tre brev til Dagsavisen
Etter journalist Hong Phams artikkel i Dagsavisen "Lar nettsted henge ut barnevernsansatte " 13.08.04. Av Rune Fardal, Ole Texmo og Rune Nilsson. (Nkmr august 04)Et nytt justismord?
Atikkel basert på gjennomgang av dokumenter i saken mot "Volda-presten". Har vi å gjøre med et justismord? Av Ole Texmo, free-lancer. (April 2004)Åpen mail til Adresseavisens redaksjon
v. redaktør Flikke, i anledning avisens oppslag om uthenging av barnevernansatte og psykologer på internett. Av Ole Texmo. (Mars 2004)Barnevern, media og åpenhet
Hvor kritiske er nå egentlig mediene når barnevernssaker omtales? Har barnevernet strengt tatt noe særlig å klage over? Hvordan er det fatt med den såkalte "legitimitetskrisen"? Slike refleksjoner kan du lese i denne ferske kronikken "Barnevern, media og åpenhet" på bakgrunn av et seminar arrangert av Voksne for Barn. Av Ole Texmo. (Kronikken ble sendt til Dagbladet 19.11.03)Barnevern og rettsstat
Av Ole Texmo. (oktober 2003)Hva er "barnets beste"?
Uttrykket "barnets beste" brukes i flere sammenhenger uten nærmere presisering, verken som begrep, norm eller prinsipp. Hva ligger i begrepet? Av Ole Texmo. (September 2002)"Hvem er det som snakker?"
Om "Knut-saken", opprørtheten og ytringsfriheten. Av Ole Texmo. (sept/okt 1998).
Flere artikler av Ole Texmo:
Texfiles - Ole Texmos hjemmeside