Rettsapparatet, dommer og vedtak, dommere, kommune- og statsadvokater, politiet
Samlemapper:
Serie om justismord:
Del 3: Sedelighetssakene Del 4: Bevis til besvær Del 6: Bruken av sakkyndige: rettens horer og halliker
Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 2007)
Enkeltartikler:
Re tapte i Høyesterett
Re kommune brøt barnekonvensjonen da barnevernet nektet en mann å få saken sin behandlet av fylkesnemnda. (Tønsbergs Blad 13.05.09)– Loven tillater å låse barn inne
Regjeringen fastslår at barnevernet kan holde barn innelåst i perioder. I løpet av 2009 kommer nye tvangsregler, som skal være klarere. (Varden 09.05.09)- Jeg ønsker å bli kritisert
Justisminister Knut Storberget avviser at Rettsmedisinsk kommisjon er blitt kuppet eller vingeklippet. (Dagbladet 01.05.09)- Storberget må ikke settes i forlegenhet i media
Rettsmedisinsk kommisjon vingeklippes av Justisdepartementet, ifølge bekymringsmelding. (Dagbladet 29.04.09)Barnehjemsbarna ble umyndiggjort
"Forvaltningslovens regler om partsinnsyn i saker etter barnevernloven gjelder også for personer som har fylt 15 år etter at saken er avsluttet". Konklusjonen på Justisdepartementets vurdering av Sandefjord kommunes praktisering av loven på området - hvor barnevernet har nektet personer etter fylte 15 år fullt innsyn i egne mapper - kan dermed vanskelig karakteriseres som annet enn krystallklar. (Sandefjords Blad 22.04.09)All vold mot barn forbys
Kan straffeloven brukes mot foreldre som gir barnet sitt en mild klaps? Mot dem som gir ungdommen sin husarrest og dermed føler seg krenket? Mot dem som tar hardt i barnet når det slår seg vrang, eller mot dem som ydmyker eller baktaler barnet sitt? Barne- og likestillingsdepartementet har foreslått å endre barneloven om fysisk avstraffelse av barn. Departementet ønsker å presisere at all fysisk og psykisk vold mot barn i fremtiden er ulovlig og straffbart. (Aftenposten 15.03.09)Barn og medbestemmelse
Barns som rettssubjekter har vært et viktig anliggende for juridisk-faglige tilnærminger i grenselandet mot rettspolitikk. Barnekonvensjonens artikler er vage og uforpliktende, noe jeg antar norske politikere og jurister er klar over. Det hjelper ikke med inkorporeringer og ratifiseringer av internasjonal lovgivning så lenge kunnskapen om hvordan lov og rett fungerer i praksis er fraværende. Forskningen på rettslige prosesser mangler presise instrumenter. Barns uttrykk for varierende selvstendighet må fanges opp skal lovens kriterium bli meningsbærende. Slik tilstanden er nå holdes rettens aktører for narr, de uskyldige tredjeparter inkludert. Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg. (27.08.08)Dommersamtale med barn
Barneperspektivet og ”barnets beste” skal være i sentrum heter det hver gang Barneloven skal utredes og revideres. Dette er ikke nødvendigvis galt. Men det kan uansett være på sin plass å undersøke om systembetingelsene henger på greip metodisk og rettslig. Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg. (VG 21.08.08)Å lese barnevernssaker
En debatt om barnevernets metoder og teorigrunnlag, eller hvordan barnevernssaker blir behandlet i forvaltningen og i domstolene, forekommer sjelden eller aldri i norske medier. Vi håper at denne publisering av barnevernssaker vil anspore til en sårt trengt debatt, både på dette forum og i andre medier, om barnevernets prinsipper, metoder og om hvorvidt deres handlinger kan sies å ivareta barnets beste, og ikke minst om i hvilken grad barnevernet i sin nåværende form har en berettiget plass i et demokratisk land. To artikler av Tetris. (02.04.08)Endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven
Første januar 2008 ble endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven satt i i kraft. Dette er samtidig som den nye tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90) også trer i kraft. Endringene i barnevernloven og sosialtjenesteloven gjelder saksbehandlingsreglene for fylkesnemnda, som nå i sin helhet er å finne i barnevernloven kap. 7. (FM Nordland 23.01.08)Datatilsynets avgjørelse
Saken gjelder krav om sletting av personopplysninger på hjemmeside. Klager: advokatene Åse Schei og Tone Norderval. (Datatilsynet 08.01.08)Juss og psykologi - en livsfarlig kombinasjon
"De fagene som har størst innflytelse og betydning for barnevernets virksomhet er Juss og Psykologi. Dette gjelder på alle nivåer – i teori og praksis. Det er juristene som lager lovene; det er deres tenkning som i hovedsak gjennomsyrer retts- og forvaltningspraksis, som danner mønster for forståelse og regulering av konflikter. Jussen har som fag betraktet sine klare begrensninger, noe juristenes egne organer delvis vedkjenner seg. Derfor anliter de seg på psykologer." Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasiner 06.01.08)Fratatt spedbarn i august
10. august ble en mor bosatt på Hadeland fratatt sitt halvt år gamle barn gjennom et akuttvedtak. Først torsdag og fredag denne uken blir klagen på vedtaket behandlet i «Klagenemnda for sosiale saker». (Oppland Arbeiderblad 11.12.07)Anbud ikke EØS-krav
EØS-avtalen tvinger ikke norske politikere til å legge barnevernsplasser på anbud, sier jusprofessor Hans Petter Graver: - Etter EØS-avtalen er det ikke slik at det å drive barnehjem og yte den type hjelpetiltak som barnevernet gjør, ses på som en tjeneste - Barnevern er etter mitt skjønn ikke tjenester slik dette begrepet forstås i EØS-avtalen. Det er ingen private som etterspør barnevernstjenester, det er derfor ikke noe marked for det. Man kan helt fint samarbeide med private aktører om dette uten at det blir et anbudsmarked, fordi utøvelsen av omsorgen for barn dreier seg om offentlig myndighetsutøvelse (Aftenposten 05.12.07). Kommentarer (r-b-v)Nekter å gi fra seg nettadresser
Staten krever at en Løten-kvinne gir fra seg rettighetene til flere internettdomener, blant annet www.barneverntjenesten.no. (Østlendingen 29.11.07)Opplysninger om fosterforeldre på Internett
Datatilsynet vurderte om opplysninger om fosterforeldre kunne ligge eksponert på Internett på en bestemt Internettside. Tilsynet forsto fosterforeldrenes fortvilelse, men vurderte det slik at opplysningene måtte ses på som opinionsdannende. (Datatilsynet 22.11.07) Personvernnemndas avgjørelse 30.10.07Hensynet til barnets beste i barnevernssaker i lys av forskningsbasert kunnskap
Innlegget tar opp forholdet mellom begrepet ”barnets beste” og empirisk forskning som belyser dette kriteriet. Forfatteren drøfter hva som burde være innholdet av den rettslige standarden, i lys av foreliggende forskning. Særlig tematiseres materiale knyttet til atskillelse foreldre og barn, og hvordan slik viten bør integreres i de rettslige beslutningsprosessene knyttet til omsorgsovertakelse. Av Sverre Kvilhaug, advokat. Publisert i Kritisk Juss 2007 (33) s 111 – 132, utgitt av Rettspolitisk Forening. (15.10.07)Barn som vitner
Det barnefaglige elementet vil undergrave jussen, som skal sikre barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Såkalt barnefaglig vurdering er kvalifisert synsing og har ikke noe i et dommeravhør å gjøre. Av Agrippa. (08.10.07)Klomsæt vant fram i Strasbourg
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har avsagt dom mot den norske stat i Sanchez-saken. Klagebehandlingen er ført fram av advokat Sigurd J. Klomsæt.- Staten har nå en selvstendig plikt til å rydde opp i de rettskrenkelsene som nå er konstatert av EMD. Dette må til dels innebære at saken gis en ny behandling i Gulating lagmannsrett. Advokaten avventer nå et utspill fra den norske stat. Han varsler nye rettsrunder dersom utspillet uteblir. (Telemarksavisa 05.10.07)Staten brøt menneskerettighetene i samværssak
Den norske staten brøt menneskerettighetene da en far i Bergen ble nektet samvær med sine barn. Det fastslår den europeiske menneskerettighetsdomstolen i en fersk dom. (VG 04.10.07)
SANCHEZ CARDENAS v. NORWAY (Lovdata 27.06.06)
CASE OF SANCHEZ CARDENAS v. NORWAY (ECHR 04.10.07)KT mot Norge, kjennelse i Strasbourg 6. januar 2006
(Redd Barna Våre 02.10.07)Saksbehandlingen av midlertidige vedtak i fylkesnemndene for sosiale saker
Ombudsmannen hadde mottatt flere klager på Fylkesnemnda i Oppland og Hedmark, som i foreløpig svar til klagerne hadde vist til kapasitetsproblemer, som medførte at klagene over de midlertidige vedtakene ikke kunne behandles separat, men måtte utstå til hovedsaken kom opp. Barne- og familiedepartementet redegjorde i svar på spørsmål fra ombudsmannen for iverksatt styrking av bemanningen og for Stortingets vedtak om nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene. (Sivilombudsmannen 13.09.07)Klinikk brøt menneskerettighetene
Folloklinikken handlet i strid med menneskerettighetene, da en kvinne ble tvangsundersøkt og holdt innesperret for fire år siden. (Nrk Østlandssendingen 04.07.07)Norge dømt i Strasbourg
Djupedal fører folk bak lyset med sin retorikk "alvorlig at Norge har blitt dømt" når han allikevel ikke vil ta dommen alvorlig ved å gi foreldre tilbake retten til å velge fritak fra kristendomsundervisning/KRL-faget. Innsendt kommentar. (03.07.07)Krever lovskjerping av journalbruk
- Stans utviklingen mot stadig mer bruk av pasientjournalen til andre formål enn undersøkelse og behandling, oppfordrer landsstyret. (Tidsskrift for Den norske Lægeforening Nr. 13 / 28. juni 2007)Et passende plaster på såret?
Billighetserstatning fra statskassen er ment å gi oppreisning og anerkjennelse til mennesker som ble utsatt for overgrep og stigmatisering. Men flere som søker erstatning, opplever ordningen mer som salt i såret enn som lindring. Av Karen-Sofie Pettersen og Eva Simonsen, postdoktorer, Universitetet i Oslo. (Aftenposten 28.06.07)Samtykkekompetanse til helsehjelp for barn
Frå 01.01.07 har barneverntenesta rett til å samtykke til psykisk helsehjelp for barn kommunen har overteke omsorga for etter barnevernlova §§ 4-6, 2. ledd, 4-8 eller 4-12 (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). BR: Barn som er tatt bort fra sine foreldre utviser ofte reaksjoner på atskillelsen som blir oppfattet som "unormal atferd", og forsøkt dempet med medikamenter. Tidligere kunne foreldrene i noen grad motsette seg at barna ble medisinert med tunge psykofarmaka. Etter endring av Lov om psykisk helsevern (01.01.07) er dette ikke lenger mulig.Lettvinte dommere
Pressens rett til å referere fra rettsmøter ligger i kjernen av ytringsfriheten. Likevel opplever vi stadig dommere som fraviker dette prinsippet. Av Inge D. Hanssen. (Aftenposten 02.05.07)BARN TVÅNGSOMHÄNDERTAS UTAN SAKLIG GRUND
Skrivelse till Justitiekanslern Göran Lambertz angående rättssäkerhet - eller bristande rättssäkerhet - i LVU-mål. Undertecknad av 23 advokater och jurister, däribland ett hyresråd och fd kammarrättsråd och en fd åklagare. (NKMR 02.05.07)Dom fra Strasbourg: Moser vs. Austria
Brudd på artikkel 6: Retten til en rettferdig rettergang, og artikkel 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv. (Redd Barna Våre)Frykter flere justismord
Tilliten til eksperter i rettsaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt (NRK 07.02.07). BR: Men Rognum selv er en av de farligste til å produsere justismord, jf To uheldige punkter... av professor M.H. Skånland. Rognum vil fortsette med Münchhausen-diagnoser også, han bare vil ikke bruke det navnet.Domfellelse av uskyldige vil øke
Advokat Knut Lindboe forsvarer i Aftenposten 30. desember vår nåværende ordning med lagrette (jury). Førstelagmann Nils Erik Lie imøtegår ham 2. januar. Etter mitt syn vil det være en svekkelse av rettssikkerheten hvis man svekker lagrettens stilling. Av pensjonert lagmann og høyesteretts- advokat Trygve Lange-Nielsen. (Aftenposten 06.02.07)Tomtefesteloven grunnlovstridig
I likhet med den nye tomtefesteloven er barnevernloven vedtatt av Stortinget, men ennå har ingen prøvet om barnevernloven er grunnlovsstridig. Av Agrippa. (Redd Barna Våre 11.01.07)Vil fjerne omstridt dommer fra retten
Bergen kommune krever at tingrettsdommer Tor Bertelsen for all fremtid blir nektet å dømme saker hvor kommunen er involvert. Kommunens arbeid for å avskilte dommeren startet da Bertelsen ble satt opp til å avgjøre en barnevernssak i oktober. - I barnevernssaken som startet habilitetskrangelen, valgte sorenskriver Martin Tenold i Bergen tingrett å gi saken til en annen dommer. - Likevel krevde Bergen kommune å få behandlet habilitetsspørsmålet. Da sorenskriveren avgjorde at Bertelsen ikke var inhabil, klaget kommunen saken inn til Gulating lagmannsrett - hvor den fortsatt er til behandling. (Bergens Tidende 12.12.06)Hva er ytringsfrihet? - Har vi ytringsfrihet?
Tenk litt på dette: Det finnes ingen ytringsfrihet i Norge på det rettslige plan! Av Herman Berge, advokat. (Rettsnorge 30.07.06)Påstand om brudd på folkeretten
Et foreldrepar som ble fratatt omsorgen for ett av sine to barn, mener Lyngdal kommune har opptrådt i strid med folkeretten. Foreldrene har nå stevnet kommunen inn for Lister tingrett for brudd på menneskerettighetene. (Farsunds Avis 20.07.06)Dommerne vil ha flere rettssaker på TV
Dommerne vil gjerne ha flere TV-sendinger fra norske rettssaler. De mener ordningen er så godt som utelukkende positiv. (Siste 27.06.06)Skeptisk til nytt «fengsel» for barn
De ansatte er skeptiske til regjeringens forslag om å gjøre barnevernet til et slags fengsel for barn. (Moss Dagblad 13.06.06)Rettferd er dyrt for folk flest
Vanlege folk blir tynte når dei møter mektige motpartar i retten, meiner advokat Ingjald Ørbeck Sørheim. Han etterlyser betre tilgang på fri rettshjelp. (Dag og Tid 09.01.06)Torgersen og oss
At Fredrik Fasting Torgersen fremdeles må kjempe for gjenopptakelse skyldes ensidig hensyn til sakkyndige, politi, statsadvokater og dommere. - Det plagsomme for politi og påtalemyndighet var - og er fortsatt - at disse forklaringene, om de nådde frem til retten, ville sparket beina under de sakkyndiges konklusjoner. Hvis vitnene ble trodd, eller i alle fall skapte nok tvil hos juryen, så måtte de sakkyndige ta feil, eller man kunne ikke bygge på konklusjonene deres. Så igjen: Hvilke "personvernhensyn" gjelder i denne saken? Jo, hensynet til sakkyndige, politi, statsadvokater og dommere. Av Erling Moss, advokat, Fredrik Fasting Torgersens forsvarer. (Morgenbladet 31.03.06)Dannet munnhoggeri i Torgersen-høringen
Førstestatsadvokat Jørn Maurud og sakkyndig, professor dr. philos. Per Brandtzæg, viklet seg inn i dannet munnhoggeri om sakkyndigrapporter under Torgersen-høringen torsdag. Maurud mente at Brandtzægs fremstilling var meget preget av at han aldri tidligere har vært sakkyndig i forbindelse med en straffesak. De to parters oppfatning til beviskrav var ellers framtredende i den temperaturfylte dialogen mellom naturvitenskapsmannen Brandtzæg og juristen Maurud. Partene gjorde hverandre oppmerksom på at a) et juridisk bevis har minst 51 prosents sannsynlighet, og b) at 51 prosents sannsynlighet i vitenskapelig forstand er det samme som totalt uvitenskapelig. Brandtzæg mener at det såkalte avføringsbeviset «representerer et klassisk eksempel på hvordan sakkyndighetsarbeid - der man ser bort fra tilfeldigheter i funn - kan føre svært galt av sted og overkjøre sunn fornuft». (Stavanger Aftenblad 30.03.06)Samrøre
Psykologenes hattebytter i barnevernssaker reiser spørsmål om kravet til rettferdig rettergang oppfylles. Av Sverre Kvilhaug, advokat. (BarnasRett 20.02.06)Hemmelig telefon- avlytting på Helgeland
Det foregår telefonavlytting av mistenkte i alvorlige straffesaker også på Helgeland, men ingen har lov til å fortelle hvor stort omfang virksomheten har. (Helgeland Arbeiderblad 11.11.05)- Barnevernet bruker ulovlige konsulenter
Barnevernet bryter loven med private konsulenter som fatter vedtak, mener ekspert på barnerett Kirsten Sandberg. (Indre Akershus Blad 09.02.04)- Krenking av personvernet
Datatilsynet er svært kritisk til at telefonsamtaler mellom fosterbarn og deres biologiske foreldre blir overhørt. - Dette er ei sterk krenking av personvernet, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Slettemark. (Nrk Sogn og Fjordane 13.01.04)Barnevern og sakkyndighet
Det er problematisk at psykologer både kan være utredere for kommuner og sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda. En psykolog kan overfor samme kommune opptre som utreder i en sak og beslutningstaker i nemnda i en annen. Slik hopper psykologene frem og tilbake i rollene som hhv. dommere og utredere. Av advokat Thomas Lidal Jamne. (13.10.03)Dommerne - behandlersystemets forlængede arm? - Bemærkninger til en bog
Advokat Mogens Tange har i sin bog, "Roum-sagen - en omvendt hekseproces?", 1995, givet en 200 sider stor fremstilling af den bekendte sag om påstået seksuelt misbrug af to søskende. Mogens Tanges bog kaster eksemplets strejflys over afgørende spørgsmål som dommerens holdning, behandlersystemets magt, anklagemyndighedens mentalitet og psykologiens vælde. For den demokratiske proces' skyld bør den derfor finde videst mulig udbredelse. Der bør dertil ydes forfatteren al agtelse som den, der kritisk gennemskuede det, Vestre Landsrets uforbeholdent fandt troværdigt, og for hans gennem årelang og sejg modstand fastholdte vilje, der tvang Roum-sagen til fuld afslørende udfoldelse. Af Peter Fergo. (Tidehverv mars 1996)