Ytringsfrihet, media og presse



Samlemapper:

Barnevernet i Mosjøen forsøker å begrense ytringsfriheten
Barnevernet i Mosjøen har gått politianmeldelse av det de omtaler som sjikane av barnevernsansatte. Men politiet mener offentlige myndighetspersoner som barnevernet må tåle ekstra kritikk i det offentlige rom. (Samlemappe)

LO's magasin Aktuell skriver om "liste-saken"
På vegne av sine organiserte i statlig og kommunalt barnevern har LO-magasinet Aktuell tatt opp igjen "liste-saken" - riktignok med betydelig og forventet slagside - med krav om at ytringsfriheten innskrenkes; offentligheten skal ikke få informasjon om hvordan det står til innenfor barne"profesjonene". All informasjon som skal slippes ut skal være nøye kontrollert av de barnefaglige selv, lik situasjonen er i totalitære stater. (Samlemappe)

Barnevernsansatte henges ut på internett
Gruppen til Familiens Selvstendige Rett publiserer navn på personer som er tilknyttet barnevernet på en eller annen måte, og som har opptrådt krenkende mot klienter. Sånt blir det reaksjoner av. (Samlemappe)

Diverse om svartelisting
(Samlemappe)

Fredrikstad-saken
Fredrikstad-saken illustrerer hvordan media aktivt medvirker til barnevernets angrep på familier. (Samlemappe)

Andre saker hvor prinsippet om ytringsfrihet er vektlagt
(Samlemappe)

 

Enkeltartikler:

Sjokkert over barn på nett
Barn i omsorgskonflikter blir nå brukt som pressmiddel på videoer lagt ut på Internett. Både Barneombudet og Barnevernet er sjokkert over utviklingen, og sier at foreldre som gjør slikt neppe kan være egnet til å ha omsorg for barn. (P4 13.03.09)

Dømt på papir - frikjent på nett
Grensene for sensur og ytringsfrihet testes. (dagensit.no 09.03.09)

Legger barnevernsbarn ut på Youtube
Foreldre legger ut videoer av barn som blir hentet av barnevernet på Youtube. - Svært uheldig, sier Redd Barna (VG 02.05.08). Kommentar: Verken Redd Barna, Barneombudet eller Bufetat kommenterer imidlertid hva videoene virkelig dokumenterer; nemlig overgrep mot mindreårige barn, vold mot barn utført av voksne politi- og barnevernsansatte.

Barnevernsbarn på YouTube
Foreldre legger ut videoer av barna på internett. (Nettavisen 02.05.08)

Fritt fram
– Ærekrenkelser har vi ikke ressurser til å etterforske. Trusler er noe annet, sier politiadvokat Rolf Thoresen. (Glomdalen 18.04.08)

Vil knuse «systemets rotter»
Annette Olsen bruker internett til å spre hets om navngitte personer tilknyttet barnevernet. Det akter hun å fortsette med. (Glomdalen 17.04.08)

Media og motmakt
- når angiversamfunnet slår tilbake. Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 04.02.08)

Hof-dame med grove nett-angrep
Personer i barnevernet, Jarlsberg avis, og eks-mannen til kvinnen som skal møte i retten tiltalt for å ha kidnappet sin egen sønn får alle “så øra flagrer” på diverse nettsteder. – Anmeld det, sier jusprofessor Jon Bing. (Jarlsberg Avis 18.01.08)

Datatilsynets avgjørelse
Saken gjelder krav om sletting av personopplysninger på hjemmeside. Klager: advokatene Åse Schei og Tone Norderval. (Datatilsynet 08.01.08). Se også Bianca Rytters hjemmeside.

Nekter å gi fra seg nettadresser
Staten krever at en Løten-kvinne gir fra seg rettighetene til flere internettdomener, blant annet www.barneverntjenesten.no. (Østlendingen 29.11.07)

Opplysninger om fosterforeldre på Internett
Datatilsynet vurderte om opplysninger om fosterforeldre kunne ligge eksponert på Internett på en bestemt Internettside. Tilsynet forsto fosterforeldrenes fortvilelse, men vurderte det slik at opplysningene måtte ses på som opinionsdannende. (Datatilsynet 22.11.07) Personvernnemndas avgjørelse 30.10.07

Reagerer på lukkede dører
Tingrettsdommer Lisa Bech har bestemt at dommeravhøret av den ti år gamle jenta som overlevde drapsnatta i Overhalla skal gå for lukket rett. Dette har pressekorpset protestert på, og mener at Bech unnlater å følge egne direktiver fra Den norske dommerforening. I pressens brev til dommeren står det bl.a.: «... sett fra pressens side er det meget uheldig at pressen ikke får innsyn i hvordan opplysningene er kommet fram. At pressen har innsyn i rettspleien er en viktig del av vårt demokrati. Vår oppgave er blant annet å kontrollere og videreformidle hvordan retten har vurdert de sentrale bevis, og hva som ligger til grunn for en eventuell domfellelse. Uten innsyn i bevisene kan denne rollen ikke oppfylles». (Namdalsavisa 23.10.07)

Falsk kampanje eller pseudonym?
Om anonyme leserinnlegg. Av redaksjonen. (06.08.07)

Dramaet på Hauka skole: - Helga ble et helvete
Siw Monica Waagbø opplevde ei helveteshelg etter at sønnen hennes var vitne til dramaet på Hauka skole fredag forrige uke. (Trønderbladet 15.05.07)

Statsadvokat Jenny Sellæg forsøker bøtelegge oss
Det er uaktuelt å akseptere bøtene på kr 10000 og 5000! Det politiet har henlagt og bedømt lovlig to ganger, mener Jenny Sellæg at er et fælt lovbrudd. Av Arild Holta. (Redd Barna Våre 10.05.07)

Justisminister synes nettsensur er en god ide
Sveriges justisminister, Beatrice Ask, vil ha nettsenur - og hun vil at nettbransjen selv skal lage reglene. (digi.no 09.05.07)

Lettvinte dommere
Pressens rett til å referere fra rettsmøter ligger i kjernen av ytringsfriheten. Likevel opplever vi stadig dommere som fraviker dette prinsippet. Av Inge D. Hanssen. (Aftenposten 02.05.07)

Den fjerde avmakt
Kritiske og undersøkande journalistar skal vere vaktbikkjer i demokratiet. Men den fjerde statsmakt står no i fare for å bli lamma av avmakt. - Ei av media sine viktigaste roller er å vakte over maktpersonar, og avsløre når makt vert misbrukt. - I eit demokrati heng rettstryggleik og offentlegdom tett saman. Mangel på offentlegdom i straffesaker er eit svakt punkt ved vårt demokrati. Og di vidare fullmakter politiet får, di mindre innsikt får vi. Av Håkon Haugsbø, leder for SKUP. (Aftenposten 02.04.07)

Tønsbergs Blad vant over staten
Tønsbergs Blad vant torsdag Rygh-saken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Domstolen ga en tydelig smekk til norsk Høyesterett, og en honnør til Tønsbergs Blads journalistikk (Tønsbergs Blad 01.03.07). Les mer.

Barnevernet og kritikerne
Det er medias plikt å gå barnevernets påstander og myteskapning nøye etter i sømmene. Av Elisabeth Johannessen, Fyllingsdalen. (Tønsbergs Blad 01.03.07)

USA: Forumeiere er ikke ansvarlig for brukernes kommentarer
Av Antipsykopaten. (Redd Barna Våre 28.02.07)

Serie om justismord.
Del 12: Avslutning: Medias rolle - avdekke eller tilsløre?

Av Ole Texmo. (Samfunnsmagasinet 23.02.07)

Forsøker å kneble blogger med søksmål
Jarle (36) trues med søksmål etter å ha blogget negativt om telefonselgere. Advokatene sendte klagebrev til sjefen. (Dagbladet 17.02.07)

Vil sensurere Internett
I dag legges det frem et lovforslag som går ut på å sensurere Internett for nordmenn. Hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget, betyr det at Norge får en av de strengeste Internettlovene i den vestlige verden, skriver Dagbladet. - Dette er et hårreisende forslag. Forslaget kan sammenlignes med den kinesiske nettsensuren, sier stipendiat Svein Wilassen ved NTNU til Dagbladet. (forbruker.no 12.02.07)

Krever sjikanetiltak
Fagforeningen til barenvernspedagoger krever konkrete tiltak for å unngå sjikanering. (Nrk Nordland 12.02.07)

Justisministeren vil endre straffeloven
Justisministeren vil endre straffeloven for å beskytte barnevernansatte som blir sjikanert på Internett. (Nrk tekst-tv 09.02.07)

Underlig oppfatning av rettsstat
Rådmannen i Vefsn, Magne Pettersen, uttaler at det er uforenlig med at Norge er en rettssamfunn at foreldre går offentlig ut og kritiserer barnevernsansatte. Han må ha en noe underlig oppfatning av hva en rettsstat er for noe. Av Agrippa. (Redd Barna Våre 09.02.07)

Gruer 300 000 barn seg?
MEDIEKRITIKK. Elendighet selger. Og mediene er ikke veldig interessert i å stikke hull på myter. Men hvor elendig står det egentlig til med det norske folk, og særlig med norske barn? Og er det virkelig riktig at opptil 300 000 barn gruer seg til jul? Av Jan Arild Snoen, Minerva. (Aftenposten 27.11.06)

Spørsmål som ikke blir stilt
Slik jeg ser det, er det pressen som i størst grad har kunnet stille barnepsykiatrien og barnevernet til veggs i saker som kan vitne om misbruk av det offentliges myndighet overfor barn. Av Jon Martin Larsen, nyhetsjournalist i Dagsavisen. (Bergens Tidende 31.10.06)

Datatilsyn og politi vil ha munnkurv på oss - igjen
I en artikkel i Bergens Tidende den 25. september 2006 er en representant for Bergens-politiet og en for Datatilsynet svært bekymret over at folk skriver på internett. - De vil ha slutt på at ofre for barnevern og ymse "sakkyndige" instanser ytrer seg så offentligheten får greie på konkret hvordan våre myndigheter bærer seg ad og hvem ved myndighetene som setter det ut i livet. Av Marianne Haslev Skånland. (Redd Barna Våre 27.09.06)

Et fristed for trusler og sjikane
Datatilsynet er bekymret og mener å se en trend av at nordmenn sprer hets og sensitiv informasjon på internett. - Personer med offentlige stillinger må derimot være forberedt på å tåle mer. - Personvernnemnda behandlet i fjor en sak om et nettsted som omtalte personer som jobber i barnevernet. De er offentlige personer i kraft av den rollen de har. Personvernnemnda mente de måtte tåle å få omtalt hvordan de utøvde sitt ansvar, som en del av opinionsdannende virksomhet, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet. (Bergens Tidende 25.09.06)

Per Yngve Monsen: Motivet for å varsle er irrelevant
Dersom varslingen faktisk avslører betydelig korrupsjon, burde motivet for varslingen være av mindre betydning. Det at mennesker tør å si ifra om alvorlige lovbrudd, er et viktig instrument i forhold til bekjempelse av korrupsjon. (Ad:varsel 27.04.06)

Sterkere varslervern trengs
Dersom varslingen faktisk avslører betydelig korrupsjon, burde motivet for varslingen være av mindre betydning. Det at mennesker tør å si ifra om alvorlige lovbrudd, er et viktig instrument i forhold til bekjempelse av korrupsjon. Det har flere ganger vist seg at alvorlige forhold som kan få store konsekvenser for toppledere og bedrifters rykte ikke blir gransket objektivt av interne utvalg. Svendsby hevder at en åpen organisasjon med intern kommunikasjon av god kvalitet ikke gir spillerom for ukultur. Det er sikkert mer eller mindre riktig, men dessverre grenseløst naivt. Av Per-Yngve Monsen (Aftenposten 27.04.06). BR: Monsens synspunkter er høyst relevante i forbindelse med de tallrike offentlige utvalg som nedsettes for å vurdere barnevern og barnefaglige profesjoner.

Barneombudet må stanse barnevernets kriminelle handlinger
I ren desperasjon over ikke å få ut sin versjon om det mange hevder er offentlige overgrep, publiserer norske familier sine historier på Internett. Av Jan Hansen (Samfunnsmagasinet 25.04.06)

Henger ut egne barn på nettet
Offentliggjør påståtte sex-overgrep med fullt navn Foreldre som blir fratatt omsorgen, legger barnas historier ut på nettet med navn og intime detaljer om påståtte sex-overgrep. Nå slår Barneombudet alarm. (VG 25.04.06)

Hevder de ikke brøt seg inn
Barnevernet hevder politiet brukte nøkkel for å komme seg inn til kvinnen som i forrige uke ble fratatt de to barna sine. De hevder også at kvinnen ikke ble lagt i gulvet mens barna så på. - Vi mener det kvinnen sier, er feil. Politiet brukte nøkkel som de hadde fått fra huseier. Mor ble heller ikke lagt i bakken mens barna så på. Vi likte ikke at OA trykket disse opplysningene uten å sjekke dette, sier kommunalsjefen. - Kommunen tar til etterretning at Fylkesnemnda omgjorde vedtaket, og kommunen ønsker å gå i dialog med kvinnen. "Selv om det ikke var grunnlag for noe akuttvedtak, betyr ikke det nødvendigvis at alt er i orden", sier barnevernlederen. (Oppland Arbeiderblad 25.04.06). BR: Tallrike barnevernsofre har langt bedre grunn til ikke å like kommunenes oppførsel gjennom barnevernet og deres type bruk av politiet. Menneskerettighetene blir magre hvis de skal gjøres avhengig av hva myndighetene liker. Dertil har mange, gjennom lesing av barnevernets påstander om dem, lang erfaring for at det offentlige så langt fra er å stole på til å gi sannferdige opplysninger i slike saker. Vi legger også merke til at barnevernet vil fortsette. De kommer nok aldri til å bli "sikre" på at alt er i orden når de først har fått en "mistanke". Til gjengjeld føler BR seg ikke sikre på at kommunens ønske om anonymitet skyldes hensynet til den forulempede kvinnen.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk
Klagen gjelder samme nyhetsartikkel i Adresseavisens papir-og nettutgave, der en frifinnende juryavgjørelse i en incestsak i Frostating lagmannsrett dagen før, blir omtalt. Klageren, bistandsadvokaten pva. av moren til jenta i saken, mener oppslaget innebærer et åpenbart presseetisk overtramp. Hun anfører at artikkelen er usaklig, og at avisen kun lot den ene av sakens parter få uttale seg om dommen. Hun mener avisen kun bygger på muntlig informasjon fra forsvareren i saken, og at gjengivelsen av dens faktum dermed er direkte fortegnet. Klageren hevder også at avisen ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til hvilke konsekvenser oppslaget kan ha for jenta. Adresseavisen avviser klagen, og benekter at eneste kilde var forsvareren i saken, men vil av hensyn til kildevernet ikke avsløre de andre kildene. Avisen understreker videre at når klienten til forsvareren blir frikjent i lagmannsretten, etter først å ha blitt dømt i tingretten, var det naturlig å få en kommentar fra ham. Avisen mener bistandsadvokaten ikke kan påberope seg et krav om å få forelagt disse uttalelsene før publisering. (Adresseavisen 03.04.06)

Ministeren som ble umulig - igjen
Freivalds løy om sin egen rolle i UDs inngripen mot Sverigedemokratenes hjemmeside. Departementet gikk i februar inn og stengte deler av siden på grunn av deres Muhammed-karikaturer. Det kan vise seg å ha vært i strid med grunnloven. (VG 22.03.06)

Vil ta Muhammed-saken til Strasbourg
Den danske Riksadvokaten vil ikke reise tiltale mot Jyllands-Posten for å ha trykket Muhammed-tegningene. Det er de danske muslimene så ergerlige over, at de overveier å ta hele saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (Dagens Medier 16.03.06). BR: I så fall må muslimene slåss mot artikkel 10 om ytringsfrihet. Den er tvert imot viktig for hele samfunnet å forsvare, det har barnevernsofrene fått føle på kroppen sterkere enn de fleste.

Slår ring rundt varslerne
Finnmark fylkeskommune skal verne ansatte som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. (Nrk Finnmark 10.03.06)

3. mai: Ytringsfrihet og trusler til debatt
Truslene mot ytringsfriheten, nasjonalt og internasjonalt, blir tema for årets Pressefrihetens Dag 3. mai. Terrorlover og kildervern, blasfemi, rasisme og privatlivets fred er temaer på dagsorden. Også World Association of Newspaper (WAN) vil benytte Pressefrihetens Dag til å sette ytringsfriheten på dagsordenen. (Dagens Medier 10.03.06)

Hun ser alt
Bostedsadresse, panteopplysninger, eierforhold, skatteopplysninger, styreverv, kredittverdigheter og mye annet kan nå hentes fra samme punkt. Det er mulig med den nye tjenesten som det Posten-eide IT-selskapet ErgoGroup lanserer overfor bedriftsmarkedet. - Så lenge man har saklig grunn for å hente slike opplysninger så er det greit, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet. (Aftenposten 01.03.06)

Nettdebatten slipper sensur
Styret i Norsk Presseforbund vedtok før jul i fjor en revidert Vær Varsom-plakat. Forslaget om forhåndsredigering av brukerskapt innhold, ble ikke vedtatt til tross for flere protester. (Drammens Tidende 23.02.06)

Nok en henleggelse av politianmeldelse av listene
Brev til Rune Fardal fra Hordaland Politidistrikt 01.02.06.

Vil åpne barnevernet
Hvorfor skal pressen ha adgang til grove sedelighetssaker, men nektes innsyn i barnefordelingssaker? er blant spørsmålene som reises i boka «Barnevern – medier og juss» (Nrk Troms og Finnmark 07.02.06)

Ytringsfrihet: EMDs praksis i saker om ærekrenkelse
(JusNytt 16.01.06)

Tausheten taler om varslernes vilkår
En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie og omsorg, barnevern og skole opplever kritikkverdige forhold som de unnlater å melde i fra om. Det dreier seg eksempelvis om tildekking av begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastning som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier. (Arbeidstilsynet 12.12.05)

Ytringsfrihet: Redaktøransvar på Internett
(JusNytt 10.10.05)

Ytringsfrihet: Tolkning og injurier
(JusNytt 16.09.05)

Den nødvendige og ubehagelige ytringsfriheten
Muslimer som har flyktet til Vesten fra undertrykkende samfunn må bare akseptere at vi har et annet syn på ytringsfrihet enn der de kommer fra. Det innebærer også at de må tåle å bli støtt på sine religiøse mansjetter. (Bergens Tidende 15.01.06)

Bush forbyr plagsomme web-innlegg
President George Bush signerte forrige uke en lov som forbyr amerikanere å legge inn anonyme og irriterende innlegg på nettet. Av Christer Aasen. (Computerworld 11.01.06)

BBC wins removed children ruling
Five families in Rochdale were wrongly separated The BBC has successfully challenged an injunction blocking a programme about a group of children taken from families wrongly suspected of Satanic rituals. (BBC News 11.01.06)

”Vær varsom” - monopolet
Vær varsom-plakaten er en trussel mot mediemangfoldet. Av Bent Mosfjell (Liberaleren 02.12.05)

Blåser i fløyta for varslerne
Langt fra alle varslere mobbes bort fra arbeidsplassen. Faktisk blir enkelte forfremmet. En rykende fersk Fafo-undersøkelse viser at 83 prosent av reaksjonene på varsling er positive. (Aktuell 22.11.2005)

Pressens Faglige Utvalg gjør som så ofte før en ynkelig figur. Nannyhjelpen i TV3
Er det folks behov eller sine egne medias kontrollorganer ivaretar? Av Marianne Haslev Skånland. (16.11.05)

Informasjon, fri debatt eller sensur på 'Barnevernsforum'?
Barneverns-entusiastene hevder stadig at barnevernet "stort sett gjør en god jobb", og sammen med debattmoderatorene forsøker de å forhindre at saklig informasjon om barnevernet når ut til befolkningen. Av Marianne Haslev Skånland. (25.06.05).

Journalistprisen til RA
Helge O. Svela og Bjørn G. Sæbø fra Rogalands Avis stakk av med Journalistprisen for Sør-Rogaland 2004 for arbeidet med Waisenhussaken, om overgrepene mot barnehjemsbarna. (Rogalands Avis 03.06.05)

Svinger pisken over dommeren
Dommeren lukket hele saken i tre uker. – Det skal mye til for å lukke dørene i en hovedforhandling, det har vært en gjennomgående linje i norske rettssaler i mange år. Åpenhet i retten er en del av rettsikkerheten. Det er ikke minst av hensyn til den tiltalte at rettssaker bør gå for åpne dører, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening. (Smaalenenes Avis 25.05.05)

Brøt ikke god presseskikk
Dagbladet brøt ikke god pressekikk da avisa i februar skrev om ei 20-årig kvinne som tok livet av seg mens hun var pasient på et sjukehus i Oslo. Men psykiatrien er skuffet og frykter mer offentlig innsyn i sine anliggender. (NRK 26.04.05)

Offentlighetsåret 2004: Har offentlig ansatte munnkurv?
Spørsmål knyttet til ytringsfrihet og lojalitetsplikt for ansatte i kommuner og fylkeskommuner har vært på dagsorden. Dette med rette. Av Asbjørn Ingebrigtsen, politisk nestleder Nordland Venstre. (Vesterålen Online 09.02.05)

Russland på nett
Forsøket på selvsensur er likevel et forbilledlig lærestykke: å tro at ytringsfriheten er til bare for det man mener er «sant» og «passende», er bare et lite skritt bort fra ønsket om sensur. Den er til for at folk selv skal kunne finne ut hva som er sant. Det ser ut til å demre i Russland også i alle fall på nettet. Av Peter Normann Waage. (30.01.05)

Offentliggjorde navn i barnevernssak
I postjournalen til Meldal kommune sto fullt navn på en person som er involvert i en barnevernssak. (Sør-Trøndelag 20.01.05)

Farlig uavhengig
Ny digital internetteknologi har gjort det billig å skape arenaer for alternative innfallsvinkler og ytringer. Det uavhengige nyhetsnettverket Indymedia er blitt så stort at myndighetene i USA og flere europeiske land nå anser det som en trussel. (Bergens Tidende 07.11.04)

Moss Dagblad brøt "god presseskikk"
Moss kommune stevnet Moss Dagblad inn for Pressens Faglige Utvalg etter en artikkelserie som satte søkelys på barnevernet. Kommunen har fått medhold på tre punkter. (Moss Dagblad 28.10.04)

Vil ha åpne høringer om erstatninger i Stortinget
Justiskomiteen på Stortinget åpner for en bred høring når den skal behandle erstatningen til krigsbarn, tatere, kvener og samer senere i høst. (Vårt Land 15.10.04)

Ytringsfriheten styrkes
Stortinget vedtok torsdag en ny paragraf 100, Ytringsfrihetsparagrafen, i Grunnloven. (Firda 30.09.04)

Menneskerettigheter i Norge - på bånn
Det er populært å snakke om menneskerettigheter for tiden. Fokus er imidlertid at vi nordmenn skal instruere andre nasjoner. Realistisk, nogenlunde objektiv vurdering av tilstandene her hjemme er det verre med. Av professor Marianne Haslev Skånland. (Kommuner i Norge, juli 2004)

Godtar ærekrenkelser
Lagmannsretten godtar at Finnmark Dagblad trykket usanne og ærekrenkende beskyldninger mot en ansatt i barnevernet. Ytringsfriheten må gå foran, sier rettens flertall. (NRK Finnmark 23.06.04)

Moss Kommune vs. Moss Dagblad
Moss Kommune, ved advokat Heidi Andresen, har anmeldt Moss Dagblad til Pressens Faglige Utvalg (PFU) (Moss Dagblad 16.06.04)

Trygve Hegnar får 3 millioner i forlik med staten
Trygve Hegnar og bladet Kapital ble i Eidsivating lagmannsrett i 1999 dømt for ærekrenkelser mot en fylkespolitiker i Oppland. Nå betaler staten alle Hegnars utgifter, mot at han trekker en klage til domstolen i Strasbourg. (VG 07.05.04)

Når media løper barnevernets ærend
Profesjonelle journalister har skylapper i barnevernssaker. De nekter å bringe realitetene om hvordan barnevernets ofre trakasseres, lyves på og ødelegges, ut til befolkningen. Medias behandling av barnevernssakene står i skrikende kontrast til hvordan f.eks forbrukersaker dekkes. Av professor Marianne Haslev Skånland. (15.04.04)

Gjør alt for å forhindre frie ytringer
Barnevernslederen i Horten, Liv Wiborg Karlsen, gjør alt for å forhindre frie ytringer. Av Rune Fardal. (medio april 2004).

Åpen e-mail til barneombud Trond Waage
Barneombudet har uttrykt bekymring for norske barn i Spania og bedt Stortinget om å bevilge ressurser for å følge opp norske barn i utlandet. Med et barnevern i tillitskrise og signaler om at det arbeidet barnevernet gjør i Norge ikke bedrer, men ofte forverrer situasjonen for barn og familier, er følgende åpne e-mail sendt barneombudet. Av Rune Nilsson, redaktør. (15.03.04)

Åpent brev til P4
P4 har opptrådt som mikrofonstativ for produsent Stig Arnesens kone, Susanne Devik Hope. P4 har ikke korrigert uriktige opplysninger som er fremkommet. Her presenteres Rune Fardals brev til P4-redaksjonen. Innsendt. (26.02.04)

Kneblende presseetikk
Pressens faglige utvalg (PFU) mener BA brøt god presseskikk i en reportasje om en familie som vant en ti års strid med barnevernet. Leder. (BA 09.02.04)

Mor måtte tåle ærekrenkende bekymringsmelding
Scenen er en småby på Østlandet: To mødre slåss utenfor barnehagen. Den ene anmeldes til barnevernet av ektemannen til den andre. Det ender med straffesak mot mannen - som frifinnes. (Aftenposten 07.02.04)

Hard kritikk mot RedaksjonEN
RedaksjonEN fikk hard kritikk for programmet om Svanhild Jensen. NRK må ikke bli mikrofonstativ, ble det hevdet i Kringkastingsrådet torsdag. (Journalisten 12.12.03)

Stopp FN i å ekspropriere internett!
Av Torkil Saxebøl. (Liberaleren 12.12.03)

Barnevern, media og åpenhet
Hvor kritiske er nå egentlig mediene når barnevernssaker omtales? Har barnevernet strengt tatt noe særlig å klage over? Hvordan er det fatt med den såkalte "legitimitetskrisen"? Slike refleksjoner kan du lese i denne ferske kronikken "Barnevern, media og åpenhet" på bakgrunn av et seminar arrangert av Voksne for Barn. Av Ole Texmo. (Kronikken ble sendt til Dagbladet 19.11.03)

Svar til Bård Hogstads innlegg "Barnevern i tillitskrise?"
Det finnes nok av familier som kan dokumentere hvorfor barnevernet er i tillitskrise. Problemet har vært å nå frem med sine innsigelser. Av Berit Svarem. (Sendt Dagbladet, ultimo november 2003)

Ytringskamp fra galehuset
Juklerød-saken: en sak som viser blant annet at ytringsfrihet ikke er et gode vedtatt av politiske myndigheter, men en menneskerettighet som det må kjempes for. Av Joar Tranøy, psykolog og forsker. (april-juni 2003).

En debatt om politi og presse som sporet av:
Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem uten at de selv eller foreldrene varsles om flyttingen på forhånd?

Av professor Marianne Haslev Skånland, Bergen. (29.03.02)

Rettsbok fra Sarpsborg byrett
Barnevernet prøver stadig å presse ofrene til taushet om sine barnevernssaker og hvordan barnevernet behandler familiene. Bl.a. vil de ha det til at det er utilbørlig å legge ut sakene på internett. Men hva gjør barnevernsansatte selv i politisk sammenheng når de har sak mot kommunen? De legger det ut på internett! (Moss RV) (24.01.00)

Individuell ytringsfrihet
Stipendiat Erik Lundeby er knyttet til Forskningsrådets etikkprogram og arbeider med en doktoravhandling om ytringsfrihet. Her tar han opp tråden i debatten etter Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny paragraf 100 i Grunnloven. (08.11.99)

Ytringsfrihet og fornuft
Professor dr.philos Erik Oddvar Eriksen, tilknyttet forskningsprogrammet om europeisering av nasjonalstaten ARENA ved Universitetet i Oslo, analyserer Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. Han er kritisk til måten ytringsfriheten er begrunnet på. (11.10.99)
Ytringsfrihetskommisjonen har kommet med forslag til grunnlovsendring, og har selv betegnet endringen som forsiktig liberalisering. Er individets private autonomi godt nok sikret med det nye grunnlovsforslaget?

"Hvem er det som snakker?"
Om "Knut-saken", opprørtheten og ytringsfriheten. Av Ole Texmo. (sept/okt 1998).

Bumerangen traff journalistikken
Hva skyldes at det primært ikke har vært journalister, men forskere, uavhengige skribenter, kritiske jurister (med Anders Bratholm i første rekke) og iherdige forsvarsadvokater som Ole Jakob Bae og Cato Schiøtz som har måttet påta seg oppgaven med å være kritisk korrektiv til politi, påtalemyndighet og domstol? Alle som ønsker en mer kritisk og pågående journalistikk bør stille seg spørsmålet om hvorfor kritiske forskere, jurister og bekymrede intellektuelle har måttet gjøre det som burde ha vært journalistenes oppgave. Av førsteamanuensis Rune Ottosen. (Dagbladet 28.01.1998)

Strasbourgdomstolen slår fast at ytringsfriheten skal gjelde
I denne saken fra 1997 ble først en redaktør og en journalist dømt for å ha omtalt tre dommere i en familiesak sjikanøst (nærmest som medsammensvorne av en far som avisen mente var en pedofil overgriper). Menneskerettighetsdomstolen dømte derimot Belgia for krenkelse av ytringsfriheten. (27.01.97)