FORSKNING:
For en del enkelt-spørsmål har BarnasRett lagt samlinger av flere artikler inn i mapper, se også venstre marg: Temaer, og for artikler av bestemte forfattere, se Skribenter.
Samlemapper:
Münchausen-by-Proxy - sykdom eller svindel?
Hundrevis av barn er tatt fra foreldrene sine, og mange foreldre (særlig mødre) er satt i fengsel fordi psykologer og leger har gitt foreldren diagnosen Münchausen syndrome by proxy - en sykdom som det er høyst usikkert om eksisterer. (Samlemappe)ADHD - en omstridt diagnose
Stadig flere barn har fått og får diagnosen ADHD. Dette er barn som er hyperaktive og som har vanskeligheter med å tilpasse seg på skolen. Det er blitt mer og mer vanlig å "behandle" disse barna med det narkotiske stoffet Ritalin. Det diagnostiske grunnlaget for diagnosen er imidlertid uklart, og behandlingsformen svært omstridt. (Samlemappe)Rus og kriminalitet - er det foreldrenes skyld?
Nei, man kan ikke trekke noen konklusjon om at det er foreldrenes måte å oppdra barna på som er årsaken til at de begynner å ruse seg. Årsakene er sammensatte. Ofte er det i skolen det svikter. (Samlemappe)Om fortrengte og falske minner
En samling med artikler om gjenvunnet hukommelse og falske minner. (Samlemappe)Artikler av forsker Ivan C. Gerling
Artikler om omsorgsovertakelse av forsker Ivan C. Gerling (Samlemappe)Vitnepsykolog Astrid Holgerson
En samling av artikler og analyser av den svenske vitnepsykologen fil.dr. Astrid Holgerson.Sjöberg, Lennart
En samling artikler og analyser av professor i psykologi Lennart Sjöberg.Kari Killén
Noen artikler vedrørende professor Eva Lundgrens forskning
- sentral leverandør av lærebøker og foredrag til de barne"faglige" profesjonene. (Samlemappe)
- av relevans for spørsmål som kjønnskrig, ekstrem-feminisme, terapi, fortrengte minner, rituelle og andre sexovergrep, Bjugn-saken.
Enkeltartikler:
- Skilsmissebarn blir oftere uføre
En ny og omfattende studie viser at foreldrenes skilsmisse kan påvirke barnas senere yrkesdeltakelse i mye større grad enn tidligere antatt. - Alle andre familiesituasjoner enn å vokse opp med sine biologiske foreldre øker sannsynligheten for å falle ut av arbeidslivet, sier Fafo-forsker Christer Hyggen til Bergens Tidende. (Dagbladet 04.08.09)Antall unge bostedsløse i Norge øker
Mer enn tusen unge under 24 år er bostedsløse i Norge. Og forskere mener antallet vil øke i årene framover. - En stor andel av de unge bostedsløse har bakgrunn fra barnevern og institusjoner, sier forsker Evelyn Dyb ved Norsk institutt for by- og regionsforskning. (VG 13.07.09)Historien om de farlige barna
Utallige overgrep er blitt begått i norsk barnevern. Det er når man ser barna mer som en fare enn som barn i fare, at gale kan ting skje - og det kan det også i dag, mener forsker Kjersti Ericsson. (forskning.no 04.05.09)Har det bedre hos egen slekt
Barn i slektsfosterhjem får mindre atferdsproblemer og mindre psykiske problemer enn barn i ordinære fosterhjem, viser ny forskning. (forskning.no 25.03.09)– Utsatt for omsorgssvikt: Barnehjemsbarna før, asylbarna nå
– Vi opprøres over hvordan barn ble behandlet i fortiden. Jeg synes ikke vi skal slå oss til ro med at alt er bedre nå. Det fins tankemønstre og praksiser som dukker opp, om og om igjen, i nye former og under nye navn, sier Kjersti Ericsson, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. (Apollon 09.03.09)Marthe (30) ble fratatt babyen og sendt på tukthus
Historiker Johanne Bergkvist har beskrevet situasjonen for de fattige i Christiania fra 1790 til 1802. Hun har studert lovgivningen, oversikter over anholdte, og fortellingene som er nedtegnet under forhørene hos politiet. (Magasinet, Dagbladet 19.02.09)Marthe (30) ble fratatt babyen og sendt på tukthus
Historiker Johanne Bergkvist har beskrevet situasjonen for de fattige i Christiania fra 1790 til 1802. Hun har studert lovgivningen, oversikter over anholdte, og fortellingene som er nedtegnet under forhørene hos politiet. (Magasinet, Dagbladet 19.02.09)De uønskede mødre
I tiden etter andre verdenskrig ble det adoptert bort flere norske barn enn noen gang før eller siden. Av Heidi Elisabeth Sandnes. (forskning.no 10.02.09)– Rasehygieniske steriliseringer i Finland til 1969
Rundt 7.500 mennesker ble sterilisert av såkalt rasehygieniske grunner i Finland i perioden 1935 til 1969, ifølge nye opplysninger som er lagt fram. (forskning.no 11.01.09)Resumé: Anbragte børns sundhed og skolegang
Udviklingen efter anbringelsesreformen. (SFI - Det Nationale Forskningscenter for Velfærd). Download/bestill rapport.NOVA-rapporten
Utført av forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å belyse ulike sider ved barns levekår. Har sammenliknet alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet i perioden 1990 – 2005, i alt 120.986 personer med 112.412 personer som aldri har hatt barnevernstiltak. Viser at 65 % i barnevernsklienten har mottatt sosialhjelp, mot 15 % i den andre gruppen. (Sandefjords Blad 08.07.08)Dårlige levekår for barnevernsklienter
Personer med fortid som barnvernsklienter har dårligere levekår. Det viser en ny undersøkelse gjort av NOVA. Oppland Arbeiderblad 16.04.08)Få barnevernsbarn klarer seg
Fem prosent av alle under 37 år i Norge i 2005, nesten 121 000, har fått hjelp av barnevernet, viser ny undersøkelse. - Det går ikke så veldig bra for svært mange av barnevernsbarna, sier forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne. (Aftenposten 15.04.08)- Mors fravær kan gi stress
Mannspanelet og politikere vil gi mer av fødselspermisjonen til far. NTNU-forsker Turid Suzanne Berg-Nielsen mener at mors fravær kan ha potensielle skadevirkninger på barna. I Norge finnes det lite forskning på hvilke konsekvenser det daglige fraværet i forbindelse med mors arbeid har på barns tidlige psykiske utvikling. Internasjonalt finnes det imidlertid mye litteratur, blant annet at plassering i barnehage før ett års alder øker sannsynligheten for senere psykososiale plager - uavhengig av kvaliteten på barnehagen. (forskning.no 06.03.08)ATSKILLELSE BARN OG FORELDRE – DET FORTIDDE TRAUME?
Det er forskningsmessig grunnlag for å si at tidlig atskillelse mellom barn og foreldre kan være skadelig. Hvorfor er det så vanskelig å få oppmerksomhet om dette temaet fra leger, psykologer og forskere i Norge? Av Sverre Kvilhaug, advokat. (25.01.08)Barna taler til døve ører i barnevernet
Harstad-kvinnen Astrid Strandbu (38) forsvarte i oktober sin doktoravhandling om familierådsmodellen. (Harstad Tidende 31.12.07)- Barnevernloven må endres
På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte? (forskning.no 18.12.07). Kommentarer (R-b-v)Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?
"Slektsbånd hviler på forholdet mellom foreldre og eget avkom. Det er selvsagt naturgitt, og drivkraften på biokjemisk nivå er mekanismen hvorved gener dupliserer seg selv og føres videre. Det kan bare bli resultatet hvis det individet som er bærer av genet, formerer seg. Genets "interesse" er altså sammenfallende med individets interesse. Avkommet må i mange arter beskyttes, mates og hjelpes til mer voksen alder. Hvis foreldre ikke ga slik hjelp, ville ungene ha små sjanser til å overleve, og slektslinjer uten noe foreldreinstinkt til å gi omsorg og beskyttelse for avkommet ville derfor – i den grad de noen gang har funnets – dø ut i konkurranse med andre hvor foreldrene hjelper barna frem." Av Marianne Haslev Skånland. (Redd Barna Våre 10.12.07)Vanskelig framtid for barnevernsbarn
Rusdødsfall, vold, mishandling og kriminalitet. Tidligere barnevernsbarn har vanskelige levekår. (Fontene 20.11.07)Overgrep i vitenskapens navn
Kan man lære noe av historien, selv om den ikke gjentar seg? I forskningsetikkens historie er svaret tvetydig, noe en bergensk lepralege og dødsengelen fra Auschwitz viser med all tydelighet. Av Kim E. Andreassen, Journalist. (forskning.no 18.10.07)Hensynet til barnets beste i barnevernssaker i lys av forskningsbasert kunnskap
Innlegget tar opp forholdet mellom begrepet ”barnets beste” og empirisk forskning som belyser dette kriteriet. Forfatteren drøfter hva som burde være innholdet av den rettslige standarden, i lys av foreliggende forskning. Særlig tematiseres materiale knyttet til atskillelse foreldre og barn, og hvordan slik viten bør integreres i de rettslige beslutningsprosessene knyttet til omsorgsovertakelse. Av Sverre Kvilhaug, advokat. Publisert i Kritisk Juss 2007 (33) s 111 – 132, utgitt av Rettspolitisk Forening. (15.10.07)Amming er viktig - også for kalver
Kalver som får være sammen med moren og die de første 6-8 ukene av livet vokser to til tre ganger så mye som en gjennomsnittlig norsk kalv og holder seg mye friskere. Ammeekspert Gro Nylander ser klare paralleller til menneskebarn. (forskning.no 17.09.07)Flere eksperimenter, takk!
Å systematisk utsette klienter for tiltak som man verken kjenner de positive eller negative konsekvenser av, er uetisk, skriver forskningsleder Atle Fretheim i et innlegg i bladet Fontene. (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 05.07.07)Fortsat tvivl om effekterne af Multisystemisk Terapi (MST)
Metoden nyder stor popularitet i både USA og Norden på trods af, at den tilsyneladende ikke er hverken værre eller bedre end andre metoder. - Det kan være særdeles vanskeligt at afvikle en given metode, når der først er investeret penge, tid, kræfter og prestige, også selvom den efterfølgende viser sig at være tvivlsom. Tine Egelund opfordrer således til, at der fremover stilles betydelige dokumentationskrav, før nye metoder introduceres. (Socialforskningsinstituttet 2006)Leitar etter traume hos barnevernsbarn
- No er me i gang med forskingsprosjekt på barn som veks opp i regi av barnevernet, seier førsteamanuensis Annika Melinder, som leier Eininga for kognitiv utviklingspsykologi. (Uniforum 23.04.07)Dette kjennetegner voldtektsdømte
- En av tre av de voldtektsdømte hadde vært i fosterhjem eller på en barnevernsinstitusjon, mot en av tyve av alle gutter født i 1966-kullet. (Bergens Tidende 24.03.07)Brystmelk gir glade barn
Barn som får brystmelk blir gladere og snillere enn andre barn, mener australske forskere. (VG 26.02.07)Brystmelk gir glade barn
Bare morsmelk til den lille? Barn som får brystmelk i minst seks måneder blir gladere og snillere enn andre barn. (Mozon 23.02.07)Morsmelk motvirker stress
Babyer som får brystmelk takler stress bedre enn barn som får flaske, viser en ny svensk undersøkelse. (Mozon 07.08.06)Hjelpetiltak - virker de?
Her er en lenke til en NIBR rapport om hjelpetiltak. Av Rinna (Redd Barna Våre 25.02.07). Rapporten (pdf)Environment and vulnerability to major psychiatric illness: a case control study of early parental loss in major depression, bipolar disorder and schizophrenia
By O Agid, B Shapira, J Zislin & al. Article pdf (Molecular Psychiatry/ March 1999).Hensynet til barnets beste i barnevernsaker i lys av forskningsbasert kunnskap
Når jurister drøfter hensynet til barnets beste i barnevernsammenheng, dvs. i spørsmål om omsorgsovertakelse eller tilbakeføring, dreier det seg i hovedsak om generelle betraktninger vedrørende det såkalte biologiske prinsipp, ofte uten at prinsippet i særlig grad prøves opp mot faktum i saken. I fylkesnemndvedtak er det ikke uvanlig at prinsippet er nevnt på en slik kortfattet måte at det mer framstår som en slags pliktøvelse fra nemndsleders side for å synliggjøre at hun er kjent med prinsippet enn som en reell prøving av om prinsippet er konkret ivaretatt. Av advokat Sverre Kvilhaug. (21.02.07)GJENGANGERE I FENGSEL
"Ni av ti har vært i kontakt med barnevern, politi, PP-tjeneste eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling som barn." (Dagsavisen 19.02.07)Tidlig atskillelse fra mor og langtidsutvikling av sykdommer
Det foreligger mye internasjonal forskning som dokumenterer risiko for psykiske og somatiske lidelser, herunder kreft, etter atskillelse helt opp til 17-årsalderen. Av Sverre Kvilhaug, advokat. (Tidsskrift for Den norske Lægeforening Nr.4 / 15.02.07)Kranglegener
Barn med adferdsproblemer kan ha arvet sine dårlige tendenser fra foreldrene – men kanskje ikke slik vi gjerne tror. Krangling kan ligge i genene, ifølge en ny studie. (forskning.no 14.02.07)Pøbelgutter blir pøbelmenn
Opphold på institusjoner hjelper ikke. (Vårt Land 31.01.07)- Mor best det første året
- Moren er en viktigere omsorgsperson for en nyfødt baby enn faren. I alle fall til barnet er ett år gammelt, men det avtar etter hvert, sier professor Annica Dahlström. (Aftenposten 22.01.07)Bossen gir blanke
Ny forskning tyder på at makt får mennesker til å gi blanke i hva andre tenker. Av Ingrid Spilde, journalist. (forskning.no 18.01.07)Mer til skade enn gagn?
Barneombudet gikk ut i media like før jul og advarte mot delt bosted for barn yngre enn tre år. Det er høyst usikkert om slike teoribaserte råd er til skade eller gagn for barna. Av Atle Fretheim, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (Dagsavisen 09.01.07)Hvad siger de lærde?
Kommentar vedr. rapporten Seksuelle overgreb på børn og unge på døgninstitution - omfang og indsats. Av Else Sommer. (22.09.06)Profesjonsutdanninger som halvfabrikata
Helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger fungerer kun som halvfabrikata. Dette er konklusjonen i den nye boken ”Utakter”, skrevet av et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer. (forskning.no 10.09.06)"Styvföräldrar misshandlar oftare barn till döds"
På 35 år dödades 258 barn av sina föräldrar i Sverige. 23 av barnen misshandlades till döds. Styvbarn dödas oftare av misshandel än barn som dödas av sina biologiska föräldrar, visar en ny undersökning från Stockholms universitet. Av Hans Temrin Johanna Nordlund. (Dagens Nyheter 12.05.06)Morsmelk kan hjelpe mot sengevæting
Babyer som får melk fra mors pupp i minst tre måneder, ser ut til å ha mindre sjanse for å bli sengevætere. (VG 06.07.06)Overgrep også i dagens barnevernsinstitusjoner
I en ny undersøkelse gjort blant 436 ungdommer i barnevernsinstitusjoner, forteller tolv at de har opplevd noe de oppfatter som seksuelle overgrep. (Aftenbladet 06.06.06). NOVA Rapport 9/06. Sammendrag.Menneskerettigheter og barnevern i Norge og Sverige
Undersøkelse av sakkyndige utredninger. Rapport. Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, Universitetet i Stockholm. Av Joar Tranøy, forsker. (FAMPO)Nasjonalt folkehelseinstitutt: Barn stadig sunnere
Det såkalte barnevernet sier det stadig blir dramatisk verre å være barn. Men det er helt motsatt av anstendig forskning. Av Arild Holta. (BarnasRett 26.04.06)Allt fler barn hamnar på institution
Gamla tiders kritiserade barnhem är nedlagda. Men antalet barn på institution ökar. Proportionellt sett hamnar allt fler av de omhändertagna barnen i olika former av institutionsvård, medan andelen som placeras i familjehem sjunker. - Den senaste forskningen visar att det går dåligt för barnen som omhändertas och placeras utanför hemmet, säger professor Anders Hjern på Socialstyrelsen. De klarar sig sämre i skolan, många har en svår psykiatrisk problematik och en hög andel av flickorna föder barn redan i tonåren. - Jag är rädd att Sverige om tjugo år kommer att möta de här barnen med samma förvåning, indignation och ursäkter som vi i dag anser att 50-talets barnhemsbarn förtjänar, säger Bris ordförande Ingela Thalén. (Dagens Nyheter 26.03.06). BR: Ikke bare den nyeste forskningen, men all forskning viser de dårlige resultatene av omsorgsovertagelser.Avdekker barnevernets skjulte språkmakt
Kultur- og tekstforsker Eivind Engebretsen mener klienter og saksbehandlerne i barnevernet bør kurses i historiefortelling og skrive journaler sammen. - Slik kan man unngå mange språklige maktovergrep, sier han. Av Kari Andresen. (forskning.no 21.03.06)Tvangsplassering av ungdom doblet
Annenhver dag tvangsplasseres et barn med atferdsvansker i institusjon i Norge. Med 200 nye tilfeller hvert år har det skjedd en dobling på 10 år. NOVA-forsker Sturla Falck har prøvd å forklare hvorfor. - En tilsvarende økning i statistikken over atferdsproblemer blant unge, selve kriteriet for at fylkesnemndene tvangsplasserer, har nemlig ikke funnet sted. (Rus.no 20.03.06)Hvor mye ansvar tåler barn?
Barn som må ta ansvar kan komme styrket ut av det, viser forskning. Av Sylvi Leander. - Barn er i utgangspunktet motivert til å vise omsorg. Kritikere av den moderne oppdragelseskulturen hevder at foreldre og skole tvinger barn inn i passive mottagerroller. (Aftenposten 14.03.06)Fostered children 'disturbed'
Children in fostercare are at high risk of experiencing mental health problems, according to the findings of a survey by a Christchurch doctor. The study, carried out by Canterbury University's Dr Michael Tarren-Sweeney with Professor Philip Hazell for the Royal Australasian College of Physicians (RACP), looked at nearly 350 cared-for children and found they had "exceptionally poor mental health and socialisation". "I think it's the separation from their parents, basically, the separation from their own mum and dad, no matter how good the foster carers are ..." By Eleanor Wilson. (The Press, New Zealand 27.02.06)Alle ofrer seg for barna
Fattige foreldre nedprioriterer sin egen velferd for barnas skyld. Selvsagt fordi de elsker barna sine høyt og vil deres beste. Men også fordi kravene til moderne foreldreskap er slik at det medfører stor skam hvis det synes for omverdenen at barna lider. Av forsker Mari Rysst. (Aftenposten 20.02.06)Morssavn øker stress
Når rottebarn skilles tidlig fra sine mødre, risikerer de å få både vondt i magen, dårlig hukommelse og tilbøyeligheter til å begynne å drikke. Av Runo Isaksen. (forskning.no 08.02.06)Pris til forsker med fokus på udsatte børn
Helsefondens Forskerpris 2005 er i dag blevet uddelt til seniorforsker Anne-Dorthe Hestbæk fra Socialforskningsinstituttet. Hun har gennem sin forskning sat fokus på og skabt ny viden om sårbare børns opvækst og den socialpolitiske indsats over for især anbragte børn og unge. Ud over de seneste tre rapporter om ændringerne i Serviceloven har Anne-Dorthe Hestbæk bidraget til en lang række udgivelser. Blandt de væsentligste kan nævnes: Tine Egelund, Anne-Dorthe Hestbæk og Dines Andersen (2004): Små børn anbragt uden for hjemmet. En forløbsundersøgelse af børn født i 1995. København: Socialforskningsinstituttet 04:17. Tine Egelund og Anne-Dorthe Hestbæk (2003): Anbringelse af børn og unge. En forskningsoversigt. SFI 03:04 (Socialforskningsinstituttet 06.02.06). BR: Det danske Socialforskningsinstituttets (SFIs) undersøkelser og publikasjoner er viktige og gode, og fortjener vår oppmerksomhet, skjønt heller ikke SFI har fattet omfanget av feil og løgn bak selve tvangsfjerningene av barn. Men SFI påviser blant annet at myndighetene ikke aner effekten av de tiltak de setter i verk.Det ER håp for alle
Det er ikkje slik at dersom du har hatt ein «dårlig barndom» så vil du automatisk få problem seinare i livet. (forskning.no 04.02.06)Tvillinger har lavere IQ
En undersøkelse gjort i Skottland for 50 år siden viser at tvillingpar har lavere IQ en sine søsken. Grunnen kan være at fostrene får for lite næring i fosterets mage og at fostrene ikke blir liggende i mammas mage like lenge som sine søsken gjorde (Dagbladet 24.01.06). BR: Fornuftig forklaring, antagelig også på at for tidlig fødte barns utvikling kan være noe langsommere enn gjennomsnittet, i motsetning til barnevernets og deres psykologers påstander om at sen utvikling skyldes foreldres omsorgssvikt og manglende "stimulering".Stress dreper guttefostre
Svake guttefostre har mindre sjanse for å overleve dersom de blir utsatt for stress, mener forskere. En kvinnes kropp kan aktivt drepe et guttefoster dersom hun blir utsatt for stress under graviditeten (tv2 Nettavisen 24.01.06). BR: Desto større grunn til at gravide aldri bør påføres den belastning barnevernets "undersøkelser" er.Kan ikke «sminke» bort juks
Det hjelper ikke med kosmetiske tiltak så lenge systemet for finansiering av forskning gjør det fristende å jukse, mener medisinprofessor Gunnar Bjune i kjølvannet av Sudbø-skandalen. (Klassekampen 19.01.06)Selger forskere strikk i metervis?
At en internasjonalt anerkjent forsker blir tatt med buksene nede, bør ikke overraske dem som kjenner konkurransemiljøet blant forskere. Det som bør bekymre oss - både menigmann, beslutningstakere og vi i mediene som ukritisk formidler forskningsresultater - er hvor liten kvalitetssikring som forskningsrapporter utsettes for. Det hører til sjeldenhetene at et samfunnsvitenskapelig forskningsarbeid gjøres til gjenstand for etterprøving. - Og det er mange av oss som har stilt oss spørrende til mye av den oppdragsforskning som leveres som bestillingsverk, betalt av kommuner, departementer, organisasjoner eller større bedrifter. (Leder, Fædrelandsvennen 19.01.06)Ikke lenger alene
Barn med psykisk syke foreldre kan ha god nytte av at hjelpeapparatet bistår dem ut fra et nettverksperspektiv. - Kari (37) har vokst opp med en psykisk syk mor. Hun sier i bladet Psykisk helse: "Jeg var glad i mor og ville gjerne bo hos henne. Jeg mener absolutt at barn kan bo sammen med en forelder med en psykisk lidelse. Det er fortielsen jeg vil til livs." (Embla fontene 16.01.06). BR: Barnefaglig personale gir bare barnas foreldre en plass i barnas liv på linje med andre kontaktpersoner, blant annet de profesjonelle selv. De profesjonelle må øyensynlig læres opp til, og minnes på, at barna er glad i foreldrene og opptatt av ikke å miste foreldrene, og opplever det som verdifullt å kunne hjelpe dem de er glad i. Jf også Hvor mye ansvar tåler barn? og To av tre barn klarer seg selv om far drikker.Joar Tranøy: "Human rights and the child protection services in Norway and Sweden. An analysis of the relationship between psychological expertise and the courts"
- Ongoing research. (Nordisk Samarbeidsråd for kriminologi 28.09.05)Barn i sosial risiko
Bakgrunn: Barn under offentlig omsorg, en særlig risikobelastet gruppe. - Mange barn opplever flyttingen fra sine foreldre som traumatisk. Etter flytting risikerer barna manglende forutsigbarhet, brudd- og avvisningsproblematikk og sosial stigmatisering. Brudd i fosterhjem/institusjonsopphold med påfølgende utilsiktede flyttinger innebærer ytterligere belastninger for barna. Mellom 40 – 60 % av barn i langtids-fosterhjem risikerer brudd i fosterhjemmet. Manglende stabilitet ved fosterhjemsplassering kan i mange tilfeller skyldes misforhold mellom de krav og forventninger omsorgshaver er blitt forespeilet, og de behov som barnet viser seg å ha, samt manglende tilrettelagt oppfølging. Mangelfulle sosiale utredninger samt psykiatriske utredninger av barnet kan være en vesentlig faktor i dette misforholdet. (Universitetet i Tromsø 10.04.04)Hvordan opplever foresatte kontakten med hjelpeapparatet og skole?
Ny rapport fra Barn i Bergen undersøkelsens fase 2 beskriver foresattes opplevelser av kontakt med hjelpeapparat og skole. Rapporten er skrevet av sosialantropolog Eugene Guribye og cand. med. og forsker Einar Heiervang ved Regionsenteret. (Regionsenter for barn og unges psykiske helse, 01.12.05)Foresattes opplevelser av kontakt med hjelpeapparat og skole:
En undersøkelse av materiale fra Barn i Bergen, undersøkelsens fase 2. Av Eugene Guriby og Einar Heiervang. (Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion vest 2005)«Ta deg sammen!»
Personlig ansvar: Det å stille krav til et menneske, er å tro på at det finnes evner og ansvar hos vedkommende. - Det er min påstand at myten om den sosiale arven har ført oss på avveie. Det eneste som skjer er at talspersoner for den sosiale arven roper på mer ressurser og anklager politikere, stat og kommune for unnfallenhet og manglende forståelse for problemene. Og at folk som sier «Ta deg sammen» blir hengt ut som den onde selv i avisene. Av Bjørn Eggen, Cand. Mag. (Dagbladet 11.01.06)Når forskning misbrukes
- Tendensen er ikke enestående. Overgrepshysteriet har sin parallell i omsorgssvikthysteriet, hvor Norges ledende guru innen barnevern, dr. philos Kari Killen, hevder at hvert fjerde barn blir utsatt for omsorgssvikt, sogar grov og alvorlig omsorgssvikt. Av Ole Texmo. (11.01.06). Denne artikkelen var publisert på forskning.no 31.12.05, men er uvisst av hvilken grunn ikke lenger tilgjengelig der.Barnevernbarnas helse
NIBR-rapport 2005:12 "Barnevernbarnas helse". Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge 1990-2002.
Sammendrag NIBR-rapport 2005:12.
Pressemelding NIBR-rapport 2005:12Tvivl om effekten af Multisystemisk Terapi
Multisystemisk terapi (MST) er en meget populær metode til at behandle kriminelle eller adfærdsvanskelige unge, både i USA og i Norden. Men metoden er hverken bedre eller dårligere end andre behandlingsmetoder for unge med massive problemer. (Socialforskningsinstituttet)Urettferdighet, statistikk og juss
Korrekt bruk av statistikk bidrar til verdiskapning i samfunnet på mange måter, men feilaktig bruk kan gjøre at barn skilles fra sine foreldre på galt grunnlag, og ta fra enkeltindivider deres rett til frihet. (forskning.no 21.07.05)Dominans og avhengighet mellom tatere og Misjonen
Ny doktorgradsavhandlingen viser hvordan velferdsstaten streber etter normalisering for enhver pris, og hvordan dette motvirker inkludering av utsatte grupper. (Norges Forskningsråd)Moralens biologiske opphav
Følelser og omsorg ikke enheter som må innlæres, men biologiske og evolusjonære enheter: medfødt, som en del av vårt genetiske oppsett, utviklet og selektert fram gjennom millioner av år. En biologisk nødvendighet. (Forskning.no 10.04.05)Fakta og forskning
Artikler av professor Marianne Haslev Skånland. (Samlemappe)The Dangers of the Therapeutic Culture
Kan psykoterapi utgjøre et samfunnsproblem? Dosent Germund Hesslow diskuterer klinisk psykologi på ville veier, med spesiell referanse til fortrengte minner og multippel personlighet.Udsatte børn og unge - det er nu, vi skal gøre en forskel
Vi har i de seneste år set ulykkelige historier på forsiden af aviserne, og vi har løbende set nedslående forskningsresultater, som viser os, at indsatsen over for de udsatte børn og unge ikke er god nok. Alt for ofte er sagerne ikke tilstrækkeligt undersøgt, og der er ikke nogen ordentlig opfølgning på, om barnet får den rigtige hjælp. Samtidig viser både danske og internationale undersøgelser, at anbragte børn ofte klarer sig meget dårligt senere i livet. Af socialminister Eva Kjer Hansen (V). (Socialforskningsinstituttet 2004). BR: En programerklæring vi ofte har sett maken til. Uttalelsene fra sosialministeren tyder på en hel del innsikt. Noe resultat i form av endring i sosialvesenets aksjoner overfor familier i Danmark har man allikevel ikke (per mars 2006) kunnet spore. De groteske overgrep med tvangsfjernelser av barn florerer fortsatt.Ro i skolen med Ritalin
3000 norske skolebarn som har fått diagnosen ADHD medisineres med det narkotiske stoffet Ritalin. Psykolog Joar Tranøy viser i denne artikkelen at ADHD er en merkelapp som kan ha mange ulike årsaker, og at behandling med Ritalin er en tvilsom løsning på problemer i skolen (Mat&Helse, februar 2003-pdf)IQ-testing og seksualinngrep mot usedelige åndsvake jenter
En artikkel om samfunnets behandling av usedelige «åndssvake» basert på Joar Tranøys bok ”Usedelighet og samfunnsfare - Seksuelt utfordrende atferd og medisinske inngrep innen åndssvakeomsorgen i 1940-og 1950-årene”.Ritalin - fra hippiedop til barnemedisin
Stadig flere hyperaktive barn medisineres med Ritalin. Men det råder stor usikkerhet både rundt diagnostisering og bivirkninger (Morgenbladet 18.05.01)Utenlandsadopterte barn sjelden i barnevernet
Men det gjelder for små barn. Når barna kommer i tenårene ser man en dramatisk økning. Klientraten blir nær tre ganger så høy for utenlandsadopterte som for "norske" ungdommer. Av Trygve Kalve (Samfunnsspeilet nr. 6, 1998)Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg
Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Innvandrere mottar oftest tiltak av forebyggende karakter, mens omsorgsovertakelser skjer oftere blant "norske" barn. Av Trygve Kalve (Samfunnsspeilet nr. 2, 2001)Kritik af kliniske psykologers virksomhed
Boktips til advokater og andre som skal imøtegå kliniske psykologers vitneutsagn. Av psykolog Søren Friis Smith (sfsmith.dk)Myten om den sociale arv
"Den sociale arv" er en misvisende myte. Av Rune Engelbreth Larsen, formann for det danske Minoritetspartiet. (Humanisme.dk)Ritalin - en nødvendighet?
Det kan i dag virke som om det er skolens og de voksnes behov for ro og kontroll som styrer bruken av det narkotiske stoffet Ritalin. Av Arnstein Vada, sosionom.Ny undersøkelse om tyskerbarna
Barn med tyske soldatfedre har 66 prosent høyere dødelighet, sammenlignet med andre kull født under krigen (Aftenposten 19.09.04)Familiegrupper inn i psykiatrien
Tidligere fikk familien skylden når barnet utviklet psykose. Behandlerne stengte døren. Nå viser norsk forskning at samarbeid mer enn halverer faren for tilbakefall (Aftenposten 14.09.04)"Urolige barn"
Foreldre føler seg ofte makteløse, slitne og oppgitte over det vanskelige og urolige barnet. De får skyldfølelse og klager fra familie og venner. Det er ikke lett å få den hjelpen som kan være nyttig. Om hyperkinetiske forstyrrelser og AD/HD (helsenytt.no)Dødelig moderkærlighet
Foreldre er dømt for drap og barn er fratatt sin familie som en følge av "diagnosen" Münchausen by Proxy - en diagnose som aldri ble godkjent og nå svært omstridt. Av Søren Friis Smith, barnepsykolog.Seksuelle overgrep, gjenvunnet hukommelse og multippel personlighetsforstyrrelse
I kjølvannet av oppmerksomheten om seksuelle overgrep har man fått en "recovered memory"-bevegelse, der pasienter etter terapi angivelig har vært i stand til å huske overgrep, som kan ha vært glemt i opptil 20 - 30 år. I ettertid er det blitt klart at mange av disse gjenvunnede erindringene er falske. Av Einar Kringlen, Psykiatrisk institutt, Vindern.Hjernekampen
Den svenske psykiateren Christoper Gillberg er anklaget for forskningsjuks i forbindelse med ADHD-forskning. Nå skjer det samme med den norske overlegen Nils Olav Aanonsen (Morgenbladet 09.07.04)ADHD - til skrekk og advarsel
Mange barn har fått og får i disse tider diagnosen ADHD. Dette er barn som er hyperaktive eller som har vanskeligheter med å tilpasse seg. For å behandle slike barn er det de siste årene blitt vanlig å dope ned barn med tabletter, eller Ritalin. Av psykolog Joar Tranøy (www.kommunerinorge.no)Å bo sammen med foreldrene gir størst sjanse for å gjennomføre utdanning
Fersk forskningsrapport fra NIFU viser at det å bo sammen med begge foreldrene er positivt når det gjelder å bli i videregående skole. Barnevernsbarn kommer dårligst ut (Tønsbergs Blad 02.06.04)Frykt er en del av oppveksten
Redsel og frykt er kjente fenomener i barns verden. Barn utvikler mindre angstproblemer hvis de får være sammen med sine foreldre - selv om det innebærer traumatiske opplevelser. Av Kjell Håseth, førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.- Psykologer bør ikke avhøre barn
Observasjon av lek og samtale er ikke måten å finne ut om barn er utsatt for overgrep. Det mener en gruppe som har evaluert ordningen med at psykiatere og psykologer avhører barn i overgrepssaker (Nettavisen 06.05.04)Barnevern rekruttering til helvete
De skulle få hjelp til å komme på rett kjøl. Men møtet med barnevernet gjorde bare vondt verre for de trønderske ungdommene. Det viser en ny rapport fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, BUS (Adressa 10.05.04)Bjugnsaken i nytt lys
Europas første store studie om småbarns underliv er klar ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Lege Arne K. Myhre har funnet ut at det er langt større variasjoner i barns underliv enn man før var klar over. Tilstander som man tidligere trodde indikerte seksuelt misbruk, viser seg å være normale (Schrödingers katt 06.05.04)RETT INFORMASJON? Om bruk av tilgjengelig informasjon i sakkyndighetsarbeid
PPT må i enkelte saker basere sine utredninger på tilgjengelig materiale. Enkeltsaker kan inneholde opplysninger med flere feilkilder som kan gi grunnlag for feilaktige konklusjoner. Enslige mødre med lav utdannelse kan synes mest utsatt for å bli tilkjent lav troverdighet. Av Joar Tranøy, psykolog og forsker.Lavere selvmordsrate blant tvillinger
- På grunn av at psykiske sykdomstilstander er mer vanlig blant tvillinger enn den øvrige befolkningen, skulle man forvente at selvmordsraten var høyere hos tvillinger. I og med funnene viser det motsatte, understreker dette hvor viktig gode familieforhold er (Tidsskriftet for Den norske lægeforeningen 15.08.03)Barnevernet i Norge - Befringutvalget
Internasjonal barnevernforskning av betydning for spørsmålet om omsorgsovertakelse er til barnets beste. - Brev til professor Edvard Befring, leder av det såkalte Befring-utvalget. Av advokat Sverre Kvilhaug. (07.06.00)Halvparten klarer seg bra
I 15 år har forsker Ingeborg Marie Helgeland fulgt 85 barnevernsbarn. Verst gikk det med dem som ble sendt på institusjon (Dagbladet 07.02.04)Nabokjerringa kan redde pøbelungene
Ny norsk undersøkelse viser at barn har en utrolig evne for å overleve store og vedvarende belastninger. Når belastningene blir for store, trengs det ofte en mobilisering av beskyttelsesfaktorer i nettverket omkring barnet, ifølge spesialist i psykologi Trine Waaktaar (Dagsavisen 20.01.04)Å skille normale fra de gale
Den amerikanske sosiologen David Rosenhan startet i 1973 et eksperiment hvor han ønsket å se om det diagnostiske verktøyet psykiatrien brukte, faktisk virket. Han lot en gruppe psykisk friske medhjelpere oppsøke psykiatrisk fagekspertise. Les hvordan det gikk.Norske og samiske barn oppdras forskjellig
Oppdragelsen kan være temmelig forskjellig i samiske og norske hjem. Men det betyr ikke at den ikke er like god. Uvitenhet og manglende respekt for denne forskjelligheten kan få barnevernet til å tolke naturlige variasjoner som omsorgssvikt og mangel på grensesetting. (forskning.no 15.10.03)Krisepsykologi hjelper ikke
Krisepsykologer klarer sjelden å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger. Anstrengelsene kan tvert imot bidra til at det blir vanskeligere å komme seg. Forskning har antydet dette i mange år, men bransjen blomstrer fremdeles (forskning.no 14.07.04)Om intelligens, IQ, eugenikk - og sunt vett
Hvorvidt en IQ-test kan si noe om en mors omsorgsevne, har vært en varm potet i mediene de siste dagene. Redaktør Erik Tunstad har gjort et tilbakeblikk på IQ-testens historie i denne kommentaren. (forskning.no 27.09.02)Bohman & Sigvardsson: et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Forskerne fulgte gjennom mange år ca 600 barn som før de var fylt ett år skulle flyttes fra hjemmene og adopteres av fremmede. Det viste seg gjennom det første året at bare 168 faktisk ble adoptert, mens 203 ble fosterbarn og 208 vendte tilbake til sin mor.To av tre barn klarer seg selv om far drikker
Far drikker, det behøver ikke føre til barnas fortapelse. Mange klarer seg bra, viser norsk undersøkelse. Struktur og ordnet hverdag er viktige redningsbøyer (fmr.no)Tett kopling mellom barnevernstiltak og fattigdom
Barnevernsbarn kommer fra fattigere familier enn andre barn, bekrefter en ny undersøkelse (Norges forskningsråd)Fosterbarn och deras syskon
Barn som vuxit upp i fosterhem klarar sig varken bättre eller sämre än de syskon som fick stanna kvar i den biologiska familjen. Det visar sociologen Bo Vinnerljung, som doktorerat på en studie av vuxna före detta fosterbarn. Av Margareta Edling. (Apropå 3/97)Tvangsinngrep eller tildeling av gode?
- Retten til samvær mellom barn og foreldre er en grunnleggende menneskerett, sjøl om foreldrene ikke er i stand til å utøve god nok omsorg. Inngrep i denne rettigheten må skje på forsvarlig måte. Jo strengere restriksjoner, jo sterkere må begrunnelsen være, sier stipendiat Trude Haugli (Tromsøflaket)Doktorgrad om samværsrett i barnevernsaker
Trude Haugli, UiTø.- Barnevernforskning slår hull på mytene
Haugli mener at uklare oppfatninger av hva som er «barnets beste», innebærer et rettsikkerhetsproblem hvis oppfatningene i virkeligheten baserer seg på fordommer og usakelige argumenter (Norges forskningsråd 11.01.02)4 av 10 trenger psykiater
Ny rapport om barnevernsbarn: Barn og ungdommer Oslo plasserer på barnevernsinstitusjoner, har store psykiske problemer. Men de får svært liten hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (Aftenposten 10.11.99)Släktingplaceringar i fosterbarnsvården
Många svenska socialarbetare ser negativt på släktingplaceringar inom fosterbarnsvården. Men det är svårt att utifrån såväl svensk som internationell forskning; att "på vetenskaplig grund" entydigt dela dessa negativa förväntningar. Forskningen antyder till och med motsatsen, det vill saga att "blod är tjockare än vatten" Av Bo Vinnerljung, fil.dr.Over 50% av ungdommene som er behandlet ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri ble kriminelle
Studie gjennomført av psykiater Ellen Kjelsberg, som tok doktorgrad på emnet i 1999.Barndom i fosterhjem i egen slekt
Amy Holtans doktoravhandling konkluderer med at det er mange positive trekk ved å være fosterbarn hos egen slekt (Pressemelding UiTø)- Barnevernet må snu
Dagens barnevern er for kontrollerende. Det må satses mer på samarbeid med foreldre og barn, mener forskere. - Til tross for at de fleste barnevernssaker handler om familier med vanlige hverdagsproblemer, opptrer mange barnevernsarbeidere som om sakene skulle omhandle graverende omsorgssvikt. Dette fører til unødig kontroll og umyndiggjøring av familier, presiserer Sandbæk og Einarsson. (Aftenposten 20.02.98)Hysteriet breder seg
Vi lever i ofrets århundrede, hvor vi pludselig føler os truet af for eksempel mandlige pædagoger. Seksualiteten har sat sig på tværs. Av Peter Schmidt, forfatter (31.12.98)
Publikasjoner fra det danske Socialforskningsinstituttet, sortert i seksjoner:Familien:
Liste over alle Socialforskningsinstituttets udgivelser om familienBørneliv:
Liste over alle Socialforskningsinstituttets udgivelser om børnelivTruede børn og unge:
Liste over alle Socialforskningsinstituttets udgivelser om truede børn og ungeBørn, familier og ældre:
Liste over alle Socialforskningsinstituttets udgivelser om børn, familier og ældre